Sider

fredag 2. februar 2007

Doble

Hun satt med gitaren i fanget. Ømfintlig, sterk. Pen, grotesk. Talentfull, selvlært. Lydene var spede på den kraftfulle måten. Stemmen var også sped, men på den like kraftfulle måten. Jeg lytta. Skreiv noen linjer. Beundra. Blei litt skremt. For jeg følte så mye. Det var litt smertefullt, men jeg veit at det bare er sånn. Kjærlighet er på den måten. Full av selvmotsigelser og oppofrelser. Dønn verdt det. For stikkene vekker følelser. Jeg er en fange. Hun er vokteren. Piskeslagene og torturen får meg til å føle meg som verdens minste, i en verden uendelig og euforisk. Så mye å utforske. Så mye å hate. Men jeg lover, jeg vil alltid bli her. For smerten er god. Den er musikk. Den er en ballade. Den er døden.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Suben er den virkelige herskeren...

Anonym sa...

Har ikke noe fornuftig å si idag, må bare mjaue litt i bloggen din! *mjau-mjau-mjau-mjau-mjau* Sånn, no bra!