Sider

mandag 30. juli 2007

I Oslo spiser'em kebab med sperma i sausen

Drittlei. Fy faen, nå orker jeg snart ikke mer av den ustoppelige middelklassesutringa til den hyklerske jeg vil ha i pose og sekk-befolkninga her i Oslo. Av praktiske årsaker er det ikke tv på rommet mitt og av prinsipp gidder jeg ikke å råtne i sofaen på tv-rommet, altså dagligstua, derfor hører jeg på NRK alltid nyheter halve dagen og leser avisene. Ikke at det er så himla mye smartere enn å være tv-slave, men det hjelper nok. Uansett. Det som i disse agurktider har vært the big deal her i Oslo denne sommeren er; tiggere på gata, dop-handel, horing i kvadraturen og turisme, turisme og atter turisme.

Non stopp. Hver jævla dag er det et innlegg eller en artikkel om hvor jævlig gata i Oslo er. Middelaldrende kontorrotter skviser ut replikker, skravlekjerringer ja du gjetta det, skravler i form av bedrevitende bla-bla, politikere anklager og lover i hytt og ingensteds, politiet trekker på skuldra, turistnæringa griner. Det er visst ikke måte på hvor fandenivoldsk hele den junkiegjengen er; en skam for Oslo, en pest og plage, søppel, undermennesker, tiggerpakk, stinkende dritt under skoa, en nål i øyet.

Turistfaenskapet. Selvfølgelig er Oslo attraktivt for busslass etter busslass med feitinger som gjerne kaster bort penger på det vakre vi har å tilby. Noe skal Norge leve av når alt er out-sourcet, olja til slutt er vrengt for siste dyrebare dråpe og all gassen er forbrent svevende oppi atmosfæren et sted. Vi har fjordene og vi har heroinhovedstaden. Spennende. Nå veit jeg endelig åssen det var for de glisende spanjolene jeg alltid følte meg som kongen over fordi jeg hadde så jævlig mye bedre råd enn dem, conquistadoren med palmedrink og Den jævla naboen t-skjorte. Hat. Fordi man ikke kan rikke seg en millimeter uten å støte på de tomme og måpende trynene, overalt, med tåpelige små kart og enda tåpeligere turistuniformer.

Tiggere og uteliggere. Tilbake til stridskjernen. Hadde det vært opp til de fleste sinte Osloborgerne så ville alle undermennesker blitt internert i en egen bydel. Dette er ikke kødd. De fleste som mener noe, mener at dette er det riktige å gjøre, uten helt å forstå hvilken retorikk de faktisk klynger seg til. Den åpne, klasseløse og nyanserte hovedstaden alle var så stolte av er visst ikke det likevel. Vi vil helst slippe å se disse fortapte skjebnene på gata. Folk ønsker faktisk å leve i et jævla drømmeland. Norge, det rikeste landet i verden, velferdsstaten, det perfekte samfunn, sosialdemokratiet, stedet der den lille mann er noe. MEN. Uten den ærlige hverdagen til tusener av utskudd. For vi liker ikke å se det. Det er plagsomt. Stygt. Uverdig. SÅ. Det er bedre Å IKKE SE DET. Noen som lukter hykleriet?

Knulling bak treet. Selvfølgelig syns jeg det er tragisk at horene tilbyr sine infiserte underliv på gata, og at kundene puler dem på stedet. At det har gått så langt er skremmende. Men hvem har skylden? Horene? Er disse kvinnene demoner som huker tak i deg på gata og nærmest overfaller deg hvis du ikke vil bli med? Ja, klart det, de skyr jo ikke noe for å skaffe seg kunder, samme hva. Og på en ufyselig måte, det har jeg blitt utsatt for selv. Likevel klarer jeg ikke å stille meg bak en totalitær parole, for jeg veit hvorfor det er sånn. Det er ikke disse kvinnene som utsetter oss for sin ondskap. De er bare et produkt av det åpne samfunnet vi lever i, der alt skal være synlig, og da får vi faktisk se at samfunnet vårt faktisk ikke er så reint og bra likevel. Det er prostitusjon og menneskehandel i Oslo, tragedier som utspiller seg i real time ute på gata. I god reality-ånd. Så. Hva skal vi gjøre? Stappe horene i en egen bydel og la dem råtne bort i sin egen dritt, Oslos egen Red Light District, få kontroll, eller gjøre noe med problemet, redde disse folka, la politikerne utøve de lønna oppgavene sine?

Junkies og dop-handel. Samme her som med horene. Det skjer på gata. Overraskende nok. På gata. Hvor ellers. Jeg beveger meg mye nedi sentrum, for det er der alt skjer. Som skribent kan jeg ikke tenke meg å være noe annet sted. I hvert fall ikke på Majorstua. Der er alle altfor pene. Kun avbrutt av den bedre standen alkoholikere som stuer seg inn på Valka. Men de er rett og slett ikke spennende. De er en illusjon av hvordan alkiser romantisk nok burde se ut. Virkeligheten er de skitne jævlene som henger i sin heroinrus ved skiltene langs Karl Johan med pappkrus og tusen bæreposer fulle av gud veit hva. Noen selger =Oslo, ære være dem, men flesteparten driver med noe som er mer eller mindre snuskete og kriminelt. Jeg har vanka mye i området omkring Skippergata denne sommeren, av mange grunner, ansiktene er så jævlig mye mer ærlige der. Dritten er faktisk dritt. Forfattermat. Og jeg har sett blikkene de får av de ”normale” som skynder seg forbi ansamlingene. Den følelsen må nok være forjævlig. Men så er alt sånt forbi for dem. Av en eller annen grunn klarer jeg ikke å mene at denne siden av byen bør være stua bort langt fra øynene til den gemene Osloborger, eller turist for den saks skyld.

Mongofaenskap. Selvfølgelig er det masse hull i en sånn tekst som det her. Noe annet ville vært tullete. Vi lever i en tilstand der hykleriet er på fittehåret. Jeg gjentar meg selv, internering. Få dem vekk fra gata. For turismens skyld. For borgernes skyld. Pisspreik. Skal man selge det virkelige Oslo bør alt være med. Ikke en pyntet uærlighet. Det er bra at de kjedelige middelklassesmålige åtte til fire menneskene ser dritten, gjerne hver dag. Det påminner dem om hvor heldige de er, privilegerte, selvsentrerte. Den virkelige gata i Oslo er ikke bare fancy kafeer, urbane hipstere, barnevognsmafia eller turister, nei, gata er også taperne, junkiene, pusherne, horene. At mennesker er blitt så kyniske og hyklerske at de ikke innser at denne virkeligheten faktisk er et resultat av samfunnet vi lever i, er bare trist.

Reiselivsnæring eller ei. Turistfaenskapet, som i seg selv er et eget tema som jeg ikke gidder å gå lenger inn på nå, digger faktisk slummen, believe it. Det er ekte å vise disse kvapsete idiotene det beste og det dårligste Oslo har å tilby, uten nåde. Og de tullingene som er ivrige etter å brette ut den vakre byen for verden, de såkalte Oslopatriotene, veit hvor de kan stappe den falske stoltheten sin. Idioter. Det er mye snusk nedi sentrum. Ikke sant? Sånn er det bare. Vi lever tross alt i et løpebåndssamfunn. Dette er bare bunnslammet. Bedre enn på tv.

Ingen kommentarer: