Sunday, August 5, 2007

Sirens

Sirener. Alt er innenfor forstanden. Jeg klemmer så hardt jeg bare kan, men det hjelper faen meg ikke, lydene slipper gjennom. Det beste man kan gjøre i en sånn situasjon er å skru volumet opp på maks og kaste seg ut i malstrømmen.

Jeg plasker hjelpeløst omkring, som en eller annen idiot. Vandrer på måfå i sentrum. Dette er et sted uegna for de fleste, men alle skal på død og liv pakke seg inn der. Snuskete lommemenn, junkies, turister, kjernefamilier, snuten, emo’er, horer, idioter og meg. Jeg hører på musikk som leder meg til en annen state of mind. The Doors. Sirkuset rundt meg bare passerer. Jeg ler godt inni meg hver gang en av dustene gjør noe. Fy faen, virkeligheten er dønn skitten. Vemmelig. Fascinerende.

En tullete liten hund hopper lykkelig opp i fanget til eieren. Et fint bilde. Blir litt misunnelig. På bikkja. For et liv. Et hundeliv. Mitt. Slurper i meg colaen, bretter sammen avisa, myser mot bane nummer seks. Jeg er en slave, jeg er en spion. Klamrer meg til notatboka og pennen. Tenker på pupper.

Det er skummelt. Så mange triste mennesker. Overalt. Særlig på t-banen. De er ekstra synlige der liksom. Det er vel en klisjé. Men jeg legger godt merke til dem. Det er egentlig ganske få mennesker som faktisk ser lykkelige ut. Rart det der. Vi er en hel by med ulykkelige idioter som menger oss, velter oss i tragediene, elsker dritten vi ser. Alle hater alle. Et smil er en skatt, finner bare ikke kartet. Og alt jeg tenker på underveis er pupper, myk hud og pirrende lukter. Det er jo trossalt en måte å rømme på. Snusk mener jeg. Det er en metode jeg bruker for å komme meg gjennom uutholdelige minutter på banen eller trikken. Sex. Fantasier. Perverse ideer jeg skal prøve ut når jeg får sjansen. Folk rundt meg skulle bare visst. Men så er vel mange sikkert sånn, på alle mulige måter, er lykkelig over at jeg ikke kan lese tanker, fy faen. Sikkert mye sykt som beveger seg i hodene på folk når de står oppi trynet på hverandre mellom Jernbanetorget og Carl Berners plass.

Ordna meg en sånn bysykkel i dag. Slipper å kjøpe månedskort og treningskort. Ikke at jeg hadde giddet å gjøre det, bruke penger på det jeg sa, liker bare tanken. Turen nedover Trondheimsveien gikk fort. Turen oppover igjen var døden. Tråkka som en gal. Trodde jeg skulle dø på toppen. Er formen virkelig SÅ dårlig? Måtte flire. Sytti kroner er ikke verst. Jeg risikerer å få tilbake kondisen.

Fant gull i natt. En film på Google Video. Fra 1969. Dansk opptak. The Doors og Led Zeppelin. Genial. Rett og slett. Synd tilkoblinga er så ræva, men vi gidder ikke betale for nett. Tar hundre år. Var tålmodig. Lot filmen laste seg ned i sneglefart. Det var faen meg verdt det. Det beste disse sørgmodige øya har sett på mange måneder.

Shit. Glemte å kjøpe tannkrem. Livet er komplisert.

7 comments:

hugmutilator said...

Bokstavene dine gir meg gåsehud:)

=Anja said...

ABSOLUTT INGEN jeg vet om skriver som deg.Gleder meg t du kj te Tronndhjæmm og skal prøve å ta kontakt hv j drar te Oslo
Men j er veldig "låst" med barnan mine, jobben etc
Slutt

Betty Boom said...

Lån en sykkel til og skriv mere om byfolk

Sexy Sadie said...

DEt her var bra!

=Anja said...

Viktig melding til Katzenkoenig:
(Særmelding til KUN DEG!)
Du bare MÅ gå inn på bloggen min og se på posten "Observed by clouds"!!!

Quirky said...

Du går herved inn på linkelista mi på bloggen min.

Alle de ulykkelige menneskene, hva har de å være ulykkelige for? De kunne få prøvd ut livene til oss som virkelig har noe å sutre for.

=Anja said...

Where art thou- Katzenkoenig???