OsloDerUntergangCity

OsloDerUntergangCity: Strange Days. Det er tirsdag 7. Oktober i 2008. Verden går i oppløsning. Omsider? Det er egentlig gammelt nytt, dette har pågått over lengre tid, litt og litt, men alle har bare skjøvet det til side, fråtsa sterkere for å glemme, overdøva dommedagsprofetien, levd på lånt tid.

Shit, der sa jeg det, essensen, sannheten, hva som faktisk har skjedd, og som fortsatt vil pågå en liten stund til.

Lever på lånt tid.

MEN. Tiden renner ut. Og jo nærmere undergangen vi kommer jo fortere går det, som når man stapper pikken inn i ræva på hun poser-hora man plukka opp utafor Elm, trangt og umulig til å b'yne med, men så går det jævlig bra til slutt. Via opp.

Vel, sånn er menneskesamfunnet akkurat nå, nesten, vi kryssa grensa, dreit i alle advarslene og faktaene, og nå går alt i dass.

Alle ressurser er oppbrukt.

Naturen er gjengvoldtatt så ufattelig mange ganger at den ikke kan reise seg igjen, isen på polene kommer ikke tilbake, regnskogen popper ikke opp igjen, alle utrydda dyrearter forblir bilder i bøker, temperaturen vil bare øke, havnivået stiger, lufta surner, de beskyttende lagene i atmosfæren svikter, de viktige havstrømmene vil rock'n'roll'e seg ukontrollerbart slik at klimaet blir mer splitta enn hjernen til Charles Manson, jeg kan fortsette sånn i det uendelige.

Orker ikke mer.
Vi er kort og greit rævpulte.
Hele gjengen.
Og THE POINT OF NO RETURN er way-way tilbakelagt.
Så, hva gjør vi nå?

Får panikk.
Idiotene er redde for penga sine.
Skjønner ikke at dette bare er én del av undergangen. Men. Når infrastrukturen og viktige funksjoner i samfunnet b'yner å svikte vil det bli klarere.

Husker i fjor da alle forskerne sa at det var ureversibelt, klimaet kommer til å forandre seg, naturressursene vil bli brukt opp, menneskemassene vil øke i takt med behovet for mat de kan stappe i seg, men problemet er bare at det ikke vil være noe mat, ikke til alle oss.

De sa også at alt dette vil skje i løpet av et tiår.
Altså, dramatiske fuck-up's dønn synlige og merkbare på en konsentrert og kort tid, så uvirkelig, nesten som på film og shit.

Lurer på hva som vil skje når horder av folk innser at religion og filosofi ikke kan redde dem, og de rett og slett ikke gidder mer, ikke ser noen grunn til å gjøre en dritt når det er så kort tid igjen, ingen fremtid å jobbe mot?

Tenk deg det scenarioet. Folk driter i jobben. Gjør som de vil. Stjeler. Sloss som dyr. Ødelegger og ramponerer av pur faenskap og skadefryd. Skaper sine egne små dommedagssamfunn ala Mad Max og roamer rundt i landskapet. Plyndrer. Dreper. Voldtar.

Det sjuke er at jeg ikke er redd, faktisk litt nysgjerrig, forbereder meg mentalt, ser for meg scenarioer og hvordan jeg skal takle dem, bestemt meg for å bevare fatningen og overleve the hell som snart vil bli unleached upon oss.