Thursday, December 23, 2010

Dystopia - point of no return

News Junkie. Jeg har blitt påvirka av tiden vi lever i og samfunnet vi skal arve, og drifte, i fremtiden. Derfor blogger jeg annerledes enn for bare noen få måneder siden. Men. Så har jeg heller ikke blogget særlig mye de siste par årene. Årsakene er flere.
Mystiske. Uforståelige. Triste.
Så, jeg vil alltid vende tilbake til det basic dystopiske, mørke og dystre, slik at "sannheten" gradvis åpner seg, en tekst av gangen. Til jeg er hel.

Med andre ord, jeg er fortsatt en goth-kid innerst inne.
Forskjellen er at jeg nå lever i den fremtiden jeg alltid frykta.

Ute er en "Blade Runner"-aktig og dyster-futuristisk verden med høye tårn og raske biler. Alt er grått og hardt.
Forurensa.
Elektronisk.
Kameraer overalt.
Overvåka.
Alle sammen.



Og mange virker mer som roboter.

Tilkoblet til en hub som styrer alt og alle.
Korrupt og jævlig.
Farlig og nådeløs.



Derfor er jeg alltid forberedt. Veska og sekken er pakka med tinga jeg trenger. Utstyr. Bøker. Mat. Og vann. Plutselig så var jeg ikke så paranoid likevel. Profetene var mange, men vi lytta ikke. Det er skummelt, for det fins ikke en reset-knapp som gjør alt nytt og reint, så vi kan starte blankt. Utenom robotene da, de har en slik knapp, mentalt. Lulla inn i en dis av løgner, og påstander som alltid ender med; "... det går bra til slutt, alltid, og vi trenger ikke bry oss før om mange-mange år..."
Vel, den tida er nå, og de som tror jeg er gal er galere.



Point of no return. Det er ufattelig lett å bli en slik robot. Jeg var en. Akkurat som mange andre. Til realiteten, på forskjellige og individuelle måter, som oftest smertefullt, vekka oss. Og når man først har blitt menneske igjen, så kan man ikke snu. Man må i så fall tvinges, med makt, og vold. M.a.o. hjernevaskes.



Løgner. De bløffa. Skyver dritten over på oss, en ekkel arv full av nasty hemmeligheter. Foreldregenerasjonene som var hippier eller barn av søttitallet. Penger, penger, penger. Money, money, money. Meg, meg, meg. Kjøpe, kjøpe, kjøpe. Ikke rart vi blei en forskrudd generasjon med individualister. Og de etter oss igjen, verre.
For ingen vil ha ansvaret, vi vil helst skyve den videre, slik foreldra våre nettopp gjorde.

Hver dag leser jeg tabloidavisene og de kommersielle nyhetskanalene. Selv om "intellektuelle" avfeier dette som søppel og heller stolt bærer rundt på Aftenposten, Dagsavisen eller Morgenbladet (som egentlig ikke er så mye bedre). Men. Hvis man vil forstå metodene massemediene bruker, med agendaer og de fordreide sannhetene, så er tabloidene et nødvendig onde. De er ofte ikke så fjerne, bare fake, og/eller omgjorte. Ved å bla meg gjennom bunkene kan jeg se for meg samtalene folk har på jobben, i hjemmene eller rundt omkring i landet generelt.

Spin Doctors. Les og forstå. Aner vi hvor mektige disse mediefolka er? De styrer tankegangen i samfunnet ved å bestemme hva vi leser eller tror. Det er lett å bli leda. Alle kan nås. Og manipuleres. De er skumle disse menneskene, for de tror ofte på det de selv sier. Eller rett og slett lyver. Jobben passer de færreste, men de finner likevel villige. Grunnen til at jeg kan påstå dette er fordi jeg selv var i gang med en utdanning som var retta mot akkurat dette. Reklame. Design. PR. Bed.Øk. Slutta, for jeg havna alltid i klammeri med lærerne på grunn av staheten min. Ville alltid gjøre "greia" mi. Ikke alltid var lurt. Verken der eller andre steder.

Fikk i hvert fall med meg masse kunnskap om manipulasjon og sublime metoder.

Så jeg kan unngå dem.

Ikke bruke dem.

Derfor gjør EU 's dld meg livredd.
De trenger virkelig ikke mer makt.
De som trekker i trådene.

No comments: