tag:blogger.com,1999:blog-203262952024-03-07T08:22:41.146+01:00Notater fra undergrunnenKatzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.comBlogger126125tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-39985234140809859392023-11-04T08:35:00.005+01:002023-11-04T08:46:07.104+01:00Sad Girl Starter Pack: SATHIRA<p style="box-sizing: border-box; font-family: "Open Sans", sans-serif; font-size: 16px; margin: 0px 0px 10px; text-align: center;"><a href="https://katzenkoenig.blogg.no/sad-girl-starter-pack-sathira.html">https://katzenkoenig.blogg.no/sad-girl-starter-pack-sathira.html</a></p><div><span style="font-family: courier;"><br /><b><span style="font-size: large;">Grünerløkka</span></b></span></div><div><span style="font-family: courier; font-size: medium;"><br /><span>Begynte å tenke på ei rocka skreppe jeg møtte forrige helg, etter en tilstelning ikke ulikt den på fabrikken. Hun var selvfølgelig pen og annerledes på en dysterbombastisk måte, jeg hadde mine predestinerte laster.</span><br /><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Som sagt, det var noe ved deg som ikke ga slipp. Vi hadde en connection som vanskelig kunne beskrives. Det handla om noe tyngre. Metafysikk. Deppesex. Øyeblikkelig emosjonell korrespondanse. Hva som helst. Bare dypt. Pompøst.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Lykken kunne vært i enden av løpet på et varmt glassrør, med den søtlige kjemiske smaken som svei så altfor velkjent, men den kunne også være langt i bunnen av irisen på to nøttebrune ulve-øyer, omgitt av sveipende svarte Hayworth-vipper.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Vi satt foran en hipp matvogn nær Grünerløkka et sted. Delte en vegansk burger mellom våte kyss. Vi hadde begge fargerike Converse All Stars og følte oss som guder. En typisk fuktig natt på byen malt rød.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Vi innrømma hemmeligheter best sagt godt inntil øret med kilende lepper. Det kom musikk blanda med betrodd latter fra et åpent vindu. Hurula sang om en voldsom bussholdeplass og jeg kunne faen meg relatere.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Du burde egentlig ikke stolt på meg, jeg var compromised, jeg var en slesk synder som sprengte alle barometre, jeg var en simpel mann med simplere lyster. Basically en stopp man ikke ville gå av.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Husker tårene, sminken som rant, de marineblå orda. Likte deg bare bedre og bedre. Historien din var usikker og vanskelig å legge fram, du hadde en gang i tida blitt født som en tilsynelatende gutt, men var obviously ei jente, og da alderen var riktig så valgte du å gjennomgå kjønnsskifteoperasjoner, blei endelig hel, blei et prima stykke kvins.</span></span></div><div><span style="font-family: courier; font-size: medium;"><span style="box-sizing: border-box;"><br /></span><span style="box-sizing: border-box;">Du trengte i grunnen ikke å fortelle noe, jeg hadde ikke lagt merke til det, og hvis så, så ville det ikke betydd en dritt. Det var bare en nødvendighet du følte deg pressa til fordi den reaksjonære delen av samfunnet fortsatt ikke var modent for smertefullt vakre vesener som deg.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Realiteten var at jeg var dønn likegyldig til fortida di, det eneste som gjaldt var sex appeal, stil og kreativ intelligens. Gjerne krydra med en tight, retro og blomstrete sommerkjole som sleit helt øverst. Kanskje et rosa hårbånd som holdt på plass mørke tunge lokker, parallelt med burgunder lebestift på bugnende lepper.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Tror du var vemodig av frykt fordi reaksjonene på avsløringa di ofte gikk i feil retninger, men du kjente tydeligvis ikke meg. Intensjonene mine var loddtunge og de seksuelle preferansene spredt for alle indie-vinder. Dessuten hadde du en aura av ingenue som vanskelig kunne protesteres mot.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Hadde en uanstrengt svakhet for frika jenter med hjertesmerte dekorert på lik-hvit hud, men bare så lenge de ikke prata for mye om tidlig punk og samtidsforfattere som berørte dem.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">De måtte bære usikkerheten sin med glamorøs selvtillit. Helst med skarp sminke, forsterkinger av framtredende kroppsdeler og en selvforakt definerende nok til å holde resten Twiggy-tynt. Du sjekka alle boksene.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Slapp av, jeg holdt meg selv til den samme standarden. Det var en gjensidig avtale inngått med de likesinna skapningene av mørket der ute. Forfengeligheten min kjente ingen grenser, og jeg må dessverre innrømme at ting kom enkelt, det bare blei sånn når man var naturlig anemisk, hengslete og Ikaros.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Det skada heller ikke at jeg var født som en hybrid, halvt østasiatisk og halvt vesteuropeisk. En ubestemmelig kontrast til alt det strømlinjeforma. En regelrett rev i misfit-hønsehuset.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Nok om meg, over til deg.</span></span></div><div><span style="font-family: courier; font-size: medium;"><span style="box-sizing: border-box;"><br /></span></span></div><div><span style="font-family: courier; font-size: medium;"><span style="box-sizing: border-box;"><br /></span></span></div><div><span style="font-family: courier;"><span style="box-sizing: border-box;"><span style="box-sizing: border-box;"><b><span style="font-size: large;">Sofienbergparken</span></b><br /></span></span><span style="font-size: medium;"><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Vi fant en benk i parken på veien hjem til middelklasseleiligheten din på Torshov. Tok en velfortjent røyk og slurker av innerlommewhiskyen. Lytta til høye rop i det fjerne bylandskapet, en sirene her og der. Det lukta vått løv og henda mine utforska dine fortrolige steder.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Det var vakkert og uskyldig. Vi var avvikerne i avgrunnens hage midt i Oslo, utskudda med viltvoksende slyngende tendenser i nedadgående retninger. Alt var akkurat som det skulle og ingen plaga oss med sin verdens problemer. De eksisterte rett og slett ikke.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">For meg var det uforståelig at ingen andre hadde snappa deg opp før meg. Det bølgete håret ditt lukta honning og røykmaskin, det fikk en til å bli vag i knæra og rett i ryggen. Du hadde en effekt på de kjemiske reaksjonene som var umiddelbar og unektelig. Du var som dop.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Jeg ville vært en løgner om jeg ikke innrømma at du satt overskrevd på fanget mitt med kjolen dekkende over som en slags duk. Pusta inntil panna mi med de tjukke leppene. Lot meg hysje på deg hver gang stemmen din sa navnet mitt for høyt.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Hendene mine hvilende på hofta di, de skarpe neglene dine borra inn i hodebunnen min, støtene passe klønete. Kledelig nok for utålmodig sex på en benk med forbipasserende hvert øyeblikk. Storbyromantikk og eksos, synt-pop, vintage fashion, Edvard Munch og Ari Behn, hele pakka.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Et gull-kors i den pulserende halsgropen din. En påminner om svunnen undertrykkelse og småstedskultur. Skinnende og ambivalent. Kjole med knapper glemt helt øverst, holdt sammen av et sløyfa silkebånd som siste skanse. Fliken av en utfordrende BH så vidt stikkende opp.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Kunne støtt hardere for mer av responsen din, men måtte fokusere, unngå undergang der og da. Det var ikke noen vei utenom, ting måtte vente til vi kom hjem. Elska det protesterende sukket ditt da jeg løfta deg av fanget mitt.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Vi vandra sjanglende, lykkelig uvitende om hverdagens trivielle diktatur. Smilende i mørket, indifferent til morgenens rettskafne bekymringer.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Du hadde skinnjakka mi på fordi lufta gjorde deg nattkald da pulsen blei hvilende igjen. Jeg var tross alt en gentleman. Sett bort fra de vulgære komplimentene som fikk deg til å rødme med et dårlig skjult flir.</span></span></span></div><div><span style="font-family: courier;"><span style="box-sizing: border-box; font-size: medium;"><br /></span></span></div><div><span style="font-family: courier;"><span style="box-sizing: border-box; font-size: medium;"><br /></span></span></div><div><span style="font-family: courier;"><span style="box-sizing: border-box;"><span style="box-sizing: border-box;"><b><span style="font-size: large;">Torshov</span></b><br /></span></span><span style="font-size: medium;"><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Trappa opp til fjerde etasje virka lang og bratt. Du «kollapsa» tilgjort og dramatiserte at du ikke orka mer, NRK neste. Jeg sa; «kom her» og tilbød ryggen min, lot deg hoppe opp som om jeg var en hest fra pre-pubertale tider. Begynte på de langsomme og ustø skritta oppover mot himmelen.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Kjente ansiktet ditt hvile over skulderen. Den lattermilde pusten din fikk meg til å kreve en nightcap med mer. Selv om jeg så vidt var anstrengt, du veide ingenting, var som ei fjær kilende nær nakken min. Jeg proklamerte høytidelig at etter dette fortjente jeg «oppmerksomhet». Du lo ertende, beit meg hardt nok i halsen, spurte med pustepratende ord hva jeg hadde i tankene.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Pressa kroppen din mot døra før du en gang rakk å finne frem nøkkelen, delte ut harde kyss som blei gjengjeldt med velvillig eufori. Vi stod og tørrpulte i oppgang 4A. Lufta lukta gammelt støv fra 1963. Månen skinte inn gjennom ruglete glass. Det var varmt, stort, det var Oslo i samtiden omgitt av retrospektive tause vitner. Dønn hipt, dønn kult.</span></span></span></div><div><span style="font-family: courier;"><span style="box-sizing: border-box; font-size: medium;"><br /></span></span></div><div><span style="font-family: courier;"><span style="box-sizing: border-box; font-size: medium;"><br /></span></span></div><div><span style="font-family: courier;"><span style="box-sizing: border-box;"><span style="box-sizing: border-box;"><b><span style="font-size: large;">Soundtrack: Sad Girl, Lana Del Rey</span></b><br /></span></span><span style="font-size: medium;"><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Vi kom oss omsider inn. Du leda meg til et stort kjøkken med en massiv brun benkeplate midt i rommet. Selve stoltheten i det kvasi-futuristiske Ikea-marerittet. Fat fulle av appelsiner. En litt for dyr Google Assistant. Det lukta røkelse, krydder og ei ensom ung kvinne med altfor mye nedetid.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Jeg fikk plass inntil benken, på en oppussa kjøkkenstol fra tidlig sekstitallet. Et glass med Scotch on the rocks i hånda. Gigantisk askebeger. Benson and Hedges i et etui av sølv. Diffuse intensjoner i tåka av substanser og for lite blod til hjernen. Jeg var et mess og du satt der med verdens peneste smil.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Du lot meg lande. Aksepterte at slurkene skulle nytes. At den gigantiske isbiten måtte svisjes i glasset. Samtidig som man hadde ei lekkerbisken ålende rundt på bordet. Du poserte fordi du visste at effekten ville stjele tida mi, fordi det fikk deg til å føle at du blei sett. Gjennomskua.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Tepper av urbanmytisk fortvilelse pakka seg rundt oss som usynlige belegg. Ga alt en destruktiv bismak av lavkonjunktur og endetid. Perfekte forhold for en mentalt hemningsløs natt med sammensatt kopulering og jævlig bra toner fra medbragt playlist.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Tida stoppa. Passerende frontlys fra veien der nede sneik seg mellom sprekker i gardina, alluderte formen på de sirkulære designerlampene. Vi nøyt øyeblikkets matinétause vakuum i et burlesk mørke, øyeklart nok til å formgi de klassiske kurvene dine hver gang du krabba et krabb nærmere. Rullende appelsiner fra den velta skåla.</span></span></span></div><div><span style="font-family: courier; font-size: medium;"><span style="box-sizing: border-box;"><br /></span><span style="box-sizing: border-box;">Blikka våre blei hengende ved. Vi tok hver vår slurk fra de dype glassa. Klirr som stedfesta bevegelsene. Bittet i underleppa som typiske puleblikk krevde. Smuldrende øyne og dystre mystiske utsikter målende opp og ned. Prikka over i´en med et fårete smil for å fortelle at synet behaga oss på flere levels. Et «moment».<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Musikken var sjeleknusende og gjorde sykt godt langt inni. Vi bevega oss i slow motion. Følte oss frem. En hånd inntil kinnet. Kjærtegn som leda til noe mer. Kanskje et hardt lugg i fuktig hår, eller skarpe negler med hvite tupper skrapende i huden.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Du var al dente og moden for plukking, la heller aldri skjul på det, tvert imot. Signalene du sendte var blunt´e som force trauma, trakk de hvite broderte lårstrømpene av og sparka dem bort på meg. Dro fingra over de tatoverte beina da du retta deg opp igjen, sørga for at synet brant seg fast i minnet mitt.<br /></span><span style="box-sizing: border-box;">Noen ganger trengte man bare en intim venn som fortalte at alt ville bli ok. Selv om det var en løgn, selv om man stirra slutten i hvitøyet. Hvem visste, noen ganger ordna ting seg. Livet var en uforutsigbar dans på torne-roser, mye blod og flust med arr, avbrutt av korte stunder som gjorde alt verdt det. Du trakk løs snøringa ved brystet, lot gravitasjonen gjøre resten, strakk halsen bakover, hvilte håret mot ryggen.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Hvis man våga å gripe sjansen i brøkdelen av et flyktig øyeblikk. Hvis man våga å kaste seg ut i en psykoseksuell dans. Fordi sjela verka. Fordi september-dråpene hamra non stop. Fordi det eneste helbredende var smaken av kokain i lebestiften på filler-hovne lepper, og ei kvinnes barmfagre kløft dekorert med permanent blekk.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Tror kanskje vi pusha den emosjonelle tilkoblinga for hardt. Det er mulig ting gikk litt for langt. Ekspresjonene du ga meg var saftige og inderlige, de var ekstase rett inn i sjela, de la igjen hyper-sensuelle blåmerker på alle ledige plasser. Da kjolen din traff benken så var ingen av oss særlig overraska. Nakne skuldre, kniplinger i alle overganger.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Magenta by-horisont. Vertikale linjer av blinkende lykter svaiende i sval høstbris. Ensomme skygger på vei et sted der ingen brydde seg, lavflyvende måker på jakt, hastende drosjer med plutselig stopp for å slippe ut kvalme småborgere.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Prøvde å være modig, prøvde å vandre i skyggenes dal, bare la tankene strømme fritt, bare la viljen falle dødt. Det var faen ikke lett når du la deg bakover, arma ut som vinger, åpna din verden for meg, sa; «je t´aime, je t´aime for faen». Jeg var i trøbbel.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Hardt regn. Plutselig. Gjorde stemninga dyster og dampeklam, litt vond, men mest god. Akkurat som en sykt bra forelskelse uten happy ending. Jeg knuste en appelsin i hånda og lot de bittersøte tårene dale ned på den varme huden din. Hvert treff poengtert med en rykning og gispende pust.</span></span></div><div><span style="font-family: courier; font-size: medium;"><span style="box-sizing: border-box;"><br /></span><span style="box-sizing: border-box;">Duften minna meg om late dager på den spanske landsbygda, kanskje i Galicia et sted. Puppa dine glinsa av fruktsafter og svette. Synet sang sanger i hjertet mitt, assosiasjonene gnagde i følelsene, smerten forførte langt inn i margen.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Smaken i munnen gjorde hjernen blank. Gåsehud hver gang leppene mine streifa kanvaset ditt, kyssa var penselstrøk som etterlot millioner av søte små løgner om hvor bra vi kunne vært. Du var silkemyk og mer enn lett å lure. Du var kondensert ensomhet på flaske. Klar for å bli åpna inntil en bordkant med en hard håndbak. Klar for å bli et ruglete avtrykk i preparert treverk.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Sad girl er en bad girl, bad girl er en sad girl, mista oversikten i whisky-tåka. Det var harde tider og verdensblokkene trua med krig, men det eneste vi brydde oss om var at sommeren var slutt, at snaddermagien omsider ville feide defragmentert ut i en dystopisk forloren hverdag. Gi oss mer sakte død av den beige sorten.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Rommet var abrakadabra og Ave Maria. Tung i lufta. Feit i røyken. Nesten et snev klaustrofobisk. Tilslørt av nivåer med den assosiasjonsinfiserte sitrus-eimen. Saftige poetisk anlagte synonymer dansende rundt i skallen. Rampete hender som utforska blyghet vanligvis sensurert av bomull og nylon.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Tjukk eyeliner med sviktende grenser, Ultraviolence av Lana Del Rey på repeat all, filmatiske vintagepositurer på en moralsk sviktende grunn. Den betryggende klangen av bakelittarmbånd klirrende mot hverandre hver gang du gjorde greia di.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Vi kyssa. Du på benkeplata. Jeg i stolen. Delte interessante telepatiske samtaler, samtidig som kroppene poengterte alt med snuskete demonstrasjoner. Du løfta meg opp på to bein med usynlige krefter, leda meg med bløte lepper, hypnotiserte.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Håret utover som en vifte. Avkledningsrota krøller holdt på plass av silkehårbånd, en tjafs eller to ned i ansiktet. Øya igjen og haka frem i velbehag. Bue i ryggen, puppa rett ut. Tok meg god tid med veloverveide retninger mot steder jeg visste du ville like.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Selvtilliten i hendene mine overbeviste deg om at de tinga jeg gjorde var det beste på altfor lenge. Besluttsomheten i fantasien min fikk deg til å innse at dette absolutt var den rette move´n. Oppriktigheten i hvert minste berør konstaterte det definitive faktum at jeg var hot nok til å ta det rolig, jævlig rolig.</span></span></div><div><span style="font-family: courier; font-size: medium;"><span style="box-sizing: border-box;"><br /></span><span style="box-sizing: border-box;">Om jeg penetrerte deg, så var det med en tårefull kniv rett inn i sjela. Hvis jeg rørte dypt inni deg, så var det for å rote rundt i hodet, gjøre deg sprø. Hvorvidt det var hardt, kom helt an på hva som var relevant for deg, likte du blomsterenger under sol eller blanke røde pumps på asfalt.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Dryssa på det lille hemmelige krydderet kalt sjåvinisme. Denne mytiske hardhendtheten som gjorde jenter som deg ekstra gale. På den måten bare daddy issues og brutte drømmer kunne.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Dette var en glemt versjon av omsorg med harde klaps på ømfintlige steder, faste håndgrep og sensualitet på en luguber måte. Den bevega seg i faresonene på grensa mellom konvensjon og masochisme. En fot godt på planta på land. Den andre i rødflytende lava.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Det var uten tvil sterke fysiske metoder ved vår seksualitet, men det var ingenting sammenlignet med de melankolske fascinasjonene vi delte oss imellom. Man kunne egentlig si at det kroppslige var manifestasjoner av disse følelsene, en slags forlengelse av det som først begynte i hodet.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Når man pulte like mye med hjernen som kroppen, så blei ting enkelte ganger litt lengteuutholdelig og intenst, man måtte ta kunstpauser bare for å beundre det vakre kroppstatoverte eksemplaret foran seg. Kanskje ta en slurk eller to av glasset, forsvinne inn i musikken.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Du stirra tilbake med vemodige øyne fulle av tunge tanker og forførte glimt. Gjorde meg godtrist i hjertet og cocky i egoet fordi ei som deg var her med meg. Det var noe med blikket ditt jeg bare ikke kunne la gå.</span></span></div><div><span style="font-family: courier; font-size: medium;"><span style="box-sizing: border-box;"><br /></span><span style="box-sizing: border-box;">Morgendugg var ikke så ille likevel. Vi lot de nakne kroppene være utstilt, deg og dine myke behagelige former, meg og mine skarpe splintrer. Prata sukker til hverandre. Små sleske stikk av pasjon og morbiditet. Shit som fikk seksualdriften til å spinne vilt. Ting best sagt under ei dyne, eller på toppen av et flatt stykke mørkt treverk pussa ned og dynka med olje.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Hva fikk ei jente til å fylle den rå huden med så mye svart og grått, hvorfor modifiserte du så mye at waifu-kroppen nærma seg Triss Merigold fra The Witcher 3: Wild Hunt, når kom du til å stoppe? Aldri. Svaret var enkelt. Det regelrett osa ut av de perfekte porene dine. Double down.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Flaskene stod på høykant i vasken. Den geniale eimen av klokka null fire på natta. Fullt askebeger. Tomme glass. Vag dis hengende under taket. Søt parfyme som en stødig baseline. Hjertehopp hver gang nesa mi gravde seg ned i de overdrevne lokkene, fortsatt holdt oppe av hårbåndet. Den kinematografiske sukkingen din. Technicolor.<br /></span><span> </span><br /><span style="box-sizing: border-box;">Et mord med kråker flaksende opp fra veikanten. Mystisk tåkedis i bunnen av dype bakker. Letale svinger rett rundt hjørnet. Universet der ute våkna fra sin nattlige koma, men vi valgte å fortsette partyet, bare lot rommet forbli dunkelt. Deg, på meg, oppå kjøkkenbenken, appelsiner overalt, A Coruña.</span></span></div><p style="box-sizing: border-box; margin: 0px 0px 10px;"><span style="box-sizing: border-box;"><span style="font-family: courier; font-size: medium;"><br /></span></span></p><p style="box-sizing: border-box; font-family: "Open Sans", sans-serif; margin: 0px 0px 10px;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjz2Aq2to0KmrXLr3ZMk_rJGLzBHPRdQdj0tJrKG8eDVdthJG_x5L757_2kNiRFZNZrBd8_vtIEmqd1F3KBImg290UohGHwAfMGNFniXrhUi8QU08JdNFhgZ-pjvsBHm1QNnxVb4MQvAE_ZmwHftRQs3dlV0vBGeQIQZW1LMPmOlg6IPYQGXQwd/s980/326FE16E-C747-411A-BD4F-A7C3B66C2BFE.jpeg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="980" data-original-width="656" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjz2Aq2to0KmrXLr3ZMk_rJGLzBHPRdQdj0tJrKG8eDVdthJG_x5L757_2kNiRFZNZrBd8_vtIEmqd1F3KBImg290UohGHwAfMGNFniXrhUi8QU08JdNFhgZ-pjvsBHm1QNnxVb4MQvAE_ZmwHftRQs3dlV0vBGeQIQZW1LMPmOlg6IPYQGXQwd/w429-h640/326FE16E-C747-411A-BD4F-A7C3B66C2BFE.jpeg" width="429" /></a></div><p></p>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0Oslo, Norge59.9138688 10.752245459.365051177952111 9.6536125875 60.462686422047895 11.8508782125tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-44144062350122100082022-11-27T07:10:00.000+01:002022-11-27T07:10:03.907+01:00Snapshot fra bakgården på Hausmania<p> <span style="color: #383838;"><span style="font-family: courier;">«Jeg selger sjela mi på OnlyFans.»</span></span></p><p style="caret-color: rgb(56, 56, 56); margin-bottom: 10.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span style="color: #383838;"><span style="font-family: courier;">«Hvordan er det´a?»<o:p></o:p></span></span></p><p style="caret-color: rgb(56, 56, 56); margin-bottom: 10.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span style="color: #383838;"><span style="font-family: courier;">«Altfor lett.»</span></span></p><p style="caret-color: rgb(56, 56, 56); margin-bottom: 10.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><em><span lang="EN-US" style="color: #383838;"></span></em></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: courier;"><em><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2g49_BfPXX0vmIDi3UVKPjFNBnU6iDqVm5f5LcIg2zPN1NJ_74ZtoozjDtHJ7UpUorisXCSyqCRbO6SzL7qWBtX6B79OggzT8F41kshMvY1_yfUQXc0jmXOQeDreE6U6Bg31KMcSyOlbchfbQp5Ium9_cIG_JwCimpmPji0fNbhXcRwL1Zg/s500/31LQQN17fAL._UXNaN_FMjpg_QL85_.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="500" data-original-width="500" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh2g49_BfPXX0vmIDi3UVKPjFNBnU6iDqVm5f5LcIg2zPN1NJ_74ZtoozjDtHJ7UpUorisXCSyqCRbO6SzL7qWBtX6B79OggzT8F41kshMvY1_yfUQXc0jmXOQeDreE6U6Bg31KMcSyOlbchfbQp5Ium9_cIG_JwCimpmPji0fNbhXcRwL1Zg/s320/31LQQN17fAL._UXNaN_FMjpg_QL85_.jpg" width="320" /></a></em></span></div><span style="font-family: courier;"><em>Playlist:</em><span lang="EN-US" style="color: #383838;"><o:p></o:p></span></span><p></p><p style="caret-color: rgb(56, 56, 56); margin-bottom: 10.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><em><span lang="EN-US" style="color: #383838;">In My Mind, C Drops/Annie</span></em><span lang="EN-US" style="color: #383838;"><o:p></o:p></span></span></p><p style="caret-color: rgb(56, 56, 56); margin-bottom: 10.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; outline: 0px;"><span style="font-family: courier;"><em style="outline: 0px;"><span lang="EN-US" style="color: #383838;">Feeling Like I Do, Snail Mail</span></em></span></p><p style="caret-color: rgb(56, 56, 56); margin-bottom: 10.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span style="color: #383838;"><span style="font-family: courier;">Dunkelt lys. Hvitt tøy med blonder. Altfor dyp utringing, synlige deler. Latter og hår slått til siden, nervøs og fraværende fikling med endene. Vi satt nede i det lune mørket, rundt et intimt bord der fremmede mennesker blei kjent med hverandre, tok en pause fra støyen der oppe.<o:p></o:p></span></span></p><p style="caret-color: rgb(56, 56, 56); margin-bottom: 10.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span style="color: #383838;"><span style="font-family: courier;">Kjemisk romanse. Digitalt samkvem. Dundrende hodepine. Hektisk musikk med gatelykter som passerende striper av skinnende kokain. Våkne drømmer. Fanga i en spiral. En klump i magen fordi noe var galt, men likevel dønn riktig. Forvirrende netter i Oslo med kjølige ord fra en kald person. Det var liksom litt fint, rart.<o:p></o:p></span></span></p><p style="caret-color: rgb(56, 56, 56); margin-bottom: 10.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span style="color: #383838;"><span style="font-family: courier;">Indifferent og sviende vakker. Jeg falt ned i et svart hull som var deg. Burde angra, men jeg var fortapt. Det var ikke noen vei utenom. Du hadde en brennende livløshet i øya som utsondra et ambivalent liv levd innafor hypersosiale normer totalt uforståelige.<o:p></o:p></span></span></p><p style="caret-color: rgb(56, 56, 56); margin-bottom: 10.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span style="color: #383838;"><span style="font-family: courier;">Du lata som du frøys, selv om alle andre svetta. Utfordra meg til å holde om deg. Hånda hvilende mot hofta på motsatt side. Kjente bein stikke ut under hud, muskler og kjøtt. Post isolasjon og alt var plutselig så nytt igjen. Måtte føle oss fram. Være bokstavelige. Nesten litt blunte. Det hadde vært en altfor lang vinter.<o:p></o:p></span></span></p><p style="caret-color: rgb(56, 56, 56); margin-bottom: 10.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span style="color: #383838;"><span style="font-family: courier;">Klokka tikka, berusa stemmer passerte. Lukka øya og følte smaken. Øl og sigaretter, med en ettersmak av mint. Leppene dine var myke og harde på en gang, det var sårt og skummelt, men også godt, det var en avløsning fra verden, det bare var.<o:p></o:p></span></span></p><p style="caret-color: rgb(56, 56, 56); margin-bottom: 10.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span style="color: #383838;"><span style="font-family: courier;">Holdt en hånd bak nakken din, hodet slightly tilta. Pressa kroppene inntil, pusta den samme lufta, svetta den samme varmen. Sjangla rundt som seilere på landlov, holdt hverandre oppe.<o:p></o:p></span></span></p><p style="caret-color: rgb(56, 56, 56); margin-bottom: 10.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span style="color: #383838;"><span style="font-family: courier;">Null stress, vi hadde god tid. Dette var årstida for å være sløv og fri. Mer øl, mer, av alt, bring it on.</span></span></p><p style="caret-color: rgb(56, 56, 56); margin-bottom: 10.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span style="color: #383838;"><span style="font-family: courier;">Overhørte folk i bedagelig fylleprat;<o:p></o:p></span></span></p><p style="caret-color: rgb(56, 56, 56); margin-bottom: 10.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span style="color: #383838;"><span style="font-family: courier;">«Har du sett den nye filmen til Karpe?»<o:p></o:p></span></span></p><p style="caret-color: rgb(56, 56, 56); margin-bottom: 10.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span style="color: #383838;"><span style="font-family: courier;">«Nei, er ikke de litt sånn Erik og Kriss?»<o:p></o:p></span></span></p><p style="caret-color: rgb(56, 56, 56); margin-bottom: 10.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span style="color: #383838;"><span style="font-family: courier;">«Joa, bestemora mi tror hun er finkulturell fordi hun hører på musikken deres.»<o:p></o:p></span></span></p><p style="caret-color: rgb(56, 56, 56); margin-bottom: 10.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span style="color: #383838;"><span style="font-family: courier;">Hånlig latter.</span><span style="font-family: Courier Prime; font-size: 14.5pt;"><o:p></o:p></span></span></p>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-74368302828528388282022-11-16T22:44:00.006+01:002022-11-16T22:45:11.131+01:00Afterparty på Hausmania<p><span style="font-family: courier;">Jeg er kanskje ikke særlig smart, jeg er muligens lite vis, men det er heldigvis poesi i hjertet mitt, og observasjonene jeg gjør er stort sett spot on.</span><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><i><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"></span></span></i></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><i><span style="font-family: courier;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNqbrXuAAEoNT8H4OS0OVz2rhmKlefBAnOtxhhX6E89HaptEeruKPxb70IsQ7izuZhdPujrN26qHS3vysZVZXSvdhVwmLWbC8pbvVF-Otnrv2ikqepHuz3-bkzw_vq2j0T_A1k_LhASfqOhqrAaDPspLCCWTcpyBsY3Kp5bK6TXcJlckbBug/s1152/0DCF072F-F325-45E8-B33F-49EB85A51B66.jpeg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1152" data-original-width="556" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNqbrXuAAEoNT8H4OS0OVz2rhmKlefBAnOtxhhX6E89HaptEeruKPxb70IsQ7izuZhdPujrN26qHS3vysZVZXSvdhVwmLWbC8pbvVF-Otnrv2ikqepHuz3-bkzw_vq2j0T_A1k_LhASfqOhqrAaDPspLCCWTcpyBsY3Kp5bK6TXcJlckbBug/s320/0DCF072F-F325-45E8-B33F-49EB85A51B66.jpeg" width="154" /></a></span></i></div><i><span style="font-family: courier;"><br />Playlist:<o:p></o:p></span></i><p></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><i><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;">In My Mind, C Drops/Annie<o:p></o:p></span></span></i></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><i><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;">Water Boy, C Drops<o:p></o:p></span></span></i></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><i><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;">116, C Drops</span></span></i><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"> </span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Så deg på dansegulvet. Du poserte med en inderlig likegyldighet i blikket. Totalt uinteressert i de bølgende omgivelsene, det blinkende billige lyset, de pene menneskene med grådige øyne. Der borte, langs veggen.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">I mitt hode virka du som verdens tristeste jente, ei som så nyansene i de blå laga mellom det sagte og usagte, ei som forstod forskjellen på kanadisk whisky og kalifornisk rødvin, at begge hadde hver sin tid å skinne, at det kom an på om rommet var riktig, om det var sjel der, om stearinen blafra eller ei.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Hjertesmerte har varierende tempoer. Enkelte ganger kommer knivene kjapt og hardt, andre kan være slow burns inn under ribbeina, vridende og bendende oppover. Det er derfor den er så digg, den er gispende godt og gripende vondt på en gang, den fucker deg opp. Klarer nesten ikke vente til neste gang.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Observerte deg. Måten du lot henda dine stryke langs hoftene. De estetisk behagelige små bevegelsene som signaliserte at du likte musikken. Hele auraen din virka som en dystersensuell hvilepuls klar til å hoppe når som helst, en flat line ekg med behov for et elektrosjokk i form av noe, hva som helst, bare ikke her.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Jeg drakk kald pils fra et voblende plastglass. Kjente den avkjølende eliksiren fylle brystkassa med flytende mot og gode intensjoner. Hadde lyst til å smyge meg bort og si hei, se om du følte det samme. Hvem visste, hva som helst kunne skje, kanskje døden, i form av deg, eller et nei.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Bestemte meg for å legge ut følere i form av de typiske opp og ned blikka som bare genuint interesserte mennesker makta, et lurt smil og smuldrende sakte øyekast. En slesk gest som du kunne velge selv hva du ville gjøre med. Ignorere eller innse.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Fool´s gold, jeg var en gråstein inni, dekka med billig skinnende materiale som ikke klarte å se u-fake ut, trashy og skrikende med teatralske fakter, en liten dose selvhøytidelighet på de rette stedene for å utvanne den selvdestruktive selvforakten, et produkt av tida vi levde i, selvbedragersk stor selvtillit bygd opp på alkohol, teknologi og en god nihilistisk anlagt musikksmak.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Var egentlig aldri et problem. Trengte ikke terapi engang. Jeg hadde omfavna min lott i livet. Det var ikke noen vei utenom. Synke eller svømme. Valgte å aldri ramle uti. Seila min egen sjø. Med enorme vinger. En punch i trynet på samfunnet foran meg. En finger i rumpa på resten.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Noe av det lange håret ditt hadde falt ned og klistra seg til de blanke leppene. En ørliten hverdagslig detalj som kunne skape en hel verden mellom innpust og ut. Du dro det på plass med en smal hånd og møtte blikket mitt, lot det henge, lenge.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det du så, var ikke alt. Jeg var mer enn dette. De skrikende hawaiiskjortene, barten, det feite håret dratt bakover. Alt var en illusjon. En feu d´enfer for å avlede deg fra de dypere og mørkere sidene.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">De filmatiske gestene bak svarte Ray Bans, det store selvsikre gliset, hvite tenner, alt, en sleight of hand som skulle lure deg i en felle, trodde jeg. Var så opptatt av å fange at jeg ikke ensa at jeg var den fangede.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Betrakta de små retningene du valgte å danse. Du kom nærmere. Litt og litt. Styrt av pulsen og den monotone club-beaten. Gynga hodet med øya igjen, delte ut gode lukter fra blafrende mørkt hår. Sendte impulser som hadde en magnetisk effekt. Stadig nærmere.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Inntil meg.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Kjente duften av blomster og søt hvitvin. Rødt lys blei blått, så grønt og alt var akkurat perfekt, i det øyeblikket, kunne vart evig. Blei svimmel i hjernen av knæra dine som berørte mine.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Hender. På livet. Varm hud gjennom tynt stoff. Klamme ambisjoner i takt med svaiinga og den bra effekten av øl og smugrøyka sigaretter i den svale bakgården. Du var pen, og jeg et monster, du var parfyme, og jeg stinka gate. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Vi spilte the waiting game. Hvor var du? Virka så fjern i dine egne tanker. Jeg var fascinert låst fast i din sfære av innflytelse, fortapt i et univers parallelt med deg, to mannekengdukker oppslukt av seg selv og speilbildet på veggen. Dorian Gray.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Lot det vare. Klokka var bare null ett og tida stod stille. Vi hadde god tid. Sommer og bra stemning, fortsatt unge i sinnet, fortsatt naive i begjæret. Harde rytmer ment å drive en liten masse i de samme svette retningene. Hender som tafsa, alkohol sølt på gulvet, ingen brydde seg. Vi var der av en grunn. En hemmelig verden som krevde innledende mot for å penetrere, men når du først var innafor så var alt mulig.</span><span style="font-family: Courier New;"><o:p></o:p></span></p>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-6405205113667595362022-11-12T23:50:00.000+01:002022-11-13T21:33:19.383+01:00Blockparty på Hausmania<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Elsker å dra på byen aleine. Ukjente steder, fremmede folk, nye lukter. Det fremtvinger en ekspresjonistisk prosess som får meg i prat med interessante personer jeg normalt aldri ville møtt.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"></span></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: courier;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEichzLjZj7FQI_MD3K-r1_eSPqKlE9B2hkDp9cQvgXgAhTfPYLrrMF95GzcHLxTORAgfaJ2OR-5Pv05VJIjQxSzFgwp37R2CDsszTwJB4zB7T6-wqVf_Pr14ZFSXbI40ryPKNV9v7WhEBy6YMuL3gQaAVLH9ZAsGdF-MdhMfYRaZ6JOdYEefg/s716/4F4C2228-8F68-4E16-A93D-857E58C1156C.jpeg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="626" data-original-width="716" height="280" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEichzLjZj7FQI_MD3K-r1_eSPqKlE9B2hkDp9cQvgXgAhTfPYLrrMF95GzcHLxTORAgfaJ2OR-5Pv05VJIjQxSzFgwp37R2CDsszTwJB4zB7T6-wqVf_Pr14ZFSXbI40ryPKNV9v7WhEBy6YMuL3gQaAVLH9ZAsGdF-MdhMfYRaZ6JOdYEefg/s320/4F4C2228-8F68-4E16-A93D-857E58C1156C.jpeg" width="320" /></a></span></div><span style="font-family: courier;">Soundtrack:<o:p></o:p></span><p></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"><i>In My Mind, C Drops/Annie<o:p></o:p></i></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><i>modern love, Jesse Jo Stark<o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"><i>L´hotel Serein, All Them Witches</i><o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"> </span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Vi ser hverandre for første gang uten drepende ideer om predestinerte preferanser. Det kan kanskje bli litt overfladisk til å begynne med, men jeg syns det er greit, liker de visuelle elementene, ølen skjuler de ørsmå detaljene som er uvesentlige.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Samler på historier i et audiovisuelt kartotek langt inni sjela. De er inspirasjonen som former linjene av ord danna når jeg hører på musikk og føler shit både godt og vondt. Dere er alle mine muser. Og jeg er takknemlig.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det er definitivt en tristhet til stede i alle fargene jeg ser, men det er overkommelig, det er et krydder dryssa på toppen, en bittersøt og sterk bismak i munnen etter første slurken VAT 69, det er oppdagelsen av noe hjertehoppende vakkert i en bakgård midt i Oslo lørdag natt.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Traska gatelangs i den brennende varmen. Pisslukt fra hushjørner blanda med svevestøv og eksos. Alt jeg lengta etter var en kald pils og en skygge å smelte bort i. Hørte en lavt dunkende bass som signaliserte at her var det et fortrolig party de gemene stort sett bare passerte lengselsfullt, med avsky i blikka, fordi de aldri våga å åpne døra.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Utafor Hausmania. Et skilt på sidewalk´et lokka med godt selskap og Backyard Block Party (Pride). Cover, men penga brant i lomma, så hvorfor ikke, det var tross alt lørdag ettermiddag og verden lå for mine føtter.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Oslo var en jævla trykkoker, hete, tusenvis av turister, festivaldeltagere, Pride-feiring. Masseskyting. Stemninga var merkelig, fucked up, samtidig som livet fortsatte videre på sin postmodernistiske måte. Vi var desorienterte og avstumpa. Det beste vi kunne gjøre var å feste oss gjennom faenskap og pule hverandre under et teppe av sorg og impending doom.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Var nesten tom for strøm på telefonen. Fikk låne laderen hos hun snille dama som tok imot penger ved porten. Ga henne en overraskende og god klem.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Å gå rett fra gata og inn i en eksplosjon av kreativitet og øyne som stirrer analytisk, det er sånn det føltes da jeg entra plassen. Det var en fordel at jeg ikke hata det. Er en forfengelig fyr som gjerne går over plassen en ekstra gang så du får tatt en god titt.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Ei jente sa engang at jeg er like mye overfladisk som jeg er grublende, hva enn det betydde er litt diffust. Det som er uten tvil, er at jeg er herointynn og kan ha på tighte klær som komplementerer den sukkerfri og intermitterende fastende kroppen min.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Tror denne overdrevne selvsikkerheten begynte da jeg måtte kompensere for en latent introvert tendens kreative folk ofte sliter med. Jeg blei en karikatur, og tida viska ut barrierene, til slutt blei jeg denne sleske typen med bart og håret dratt glatt bakover.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Ga jentene i baren en økende mengde tips for hver pils jeg kjøpte. Syns de var søte og jeg likte stilen. Hun tynne med Royal Tennenbaums-looken hadde et smykke som skulle forestille en blomst eller et frø eller noe, påpekte at det heller ligna på en død høne hengt fra nakken. Bare litt banter for å holde praten frisk.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Øl er katalysator som kan få magi til å skje. Denne varme kvelden var ikke noe unntak. Folk så bra ut, smila, dansa, dreiv omkring. Skumkanoner skøyt ut høy latter, voksne menn dansende rundt som om de var naive infantile. Det var vakkert. Perfekte spraytans, veltrente kropper, fakter. Hvite glis.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Hang meg opp i en gjeng med «fitnessfolk», eller, det var det de var i mitt hode, for alt jeg visste kunne de være dansere eller skuespillere av den mer eksotiske sorten. Estetikken var slående vulgær på en fantastisk måte, tenk romerske statuer og Oslo Plaza på tidlig nittitallet. Fascinerende. Delte noen blikk med hun blonde berta som hadde håret i en stram hestehale. Bare et sånt; jeg legger merke til at du legger merke til meg, og følelsen er gjensidig.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Sola forsvant ubønnhørlig, og festen fortsatte videre oppe. Klientellet forandra seg delvis til generelle mennesker som likte å klubbe, blanda med low key skeive menn og jenter som var influensere eller what ever.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Post-Covid, alle lengta etter nærhet, en klubb var det perfekte åstedet. Varme, dampe kropper i tettsittende klær, inntil, tilfeldig, intimt og anonymt på en gang. En stor masse med én puls styrt av DJ´en og de dunkle lysa. Ingen tanker, bare være.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Tenkte på Nietzsche, nihilisme, Aristippos og hedonisme, vi var liksom et sted midt imellom, verden var fucked up, og skumle ting lå fremtidsfjernt som en sky bak en annen sky, så hvorfor dvele, bare nyt livet. Digital sensualitet styrt av tilgangen på wifi og mulighetene for lading sånn at man kan fortsette å føle noe, på sosiale medier, i meldingsboksene, gjennom de lugubre bildene.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Vi var tette sammen fysisk, men uendelig langt unna hverandre emosjonelt. Det lå en sommervemodighet i lufta som kunne føles gjennom lungene og porene i den klamme huden. Vi levde på lånt tid, så fort klokka passerte null tre og lysa flikra ville den fine bekymringsløse stunden være forbi. Tilbake til rasende drosjer og aggressiv roping i gatene, tilbake til lukta av metall og betong, tilbake til livet og ansiktene ned i telefonen.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Tok en pause i bakgården. Nattelufta som eneste lyskilde. Bord med stoler rundt og slitne mennesker i flørt. Sigaretter. Kvinnelatter. Prøvde å veksle noen ord, men jeg orka nesten ikke prate. Ville heller sitte der og observere, snuse inn stemninga og få i meg en øl før kranene blei stengt.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Funderte på at denne natta ikke var så verst likevel, at å følge impulsene og la musikken lede meg hit var en jævlig god idé. Bestemte meg for å lage en ode til den norske sommeren, on the spot, inni sinnet, på fransk, så oversatt til norsk. Den lyder slik; </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><b><span style="font-family: courier;">En ode til den norske sommeren<o:p></o:p></span></b></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Vinden i håret, sola i øyet, vårens bittersøte piker, vin og sang i bakspeilet, hemmelige og vemodige sommerminner forut. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Klam hud dusja med middels dyr fransk parfyme, jordbær duppende i sjampanjeglass av plast, hjerteskjærende gisp etter luft fordi sensasjonen er like mye ekstatisk som den er vond.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Seine dager på kortsiktige landeveier med suggererende beats av CLMD på spilleren, vinduene åpne, arma strekt ut i den varme fuktige lufta.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Bare kjøre rundt på måfå, føle stemninga, være fri, kaste stjålne blikk til siden, blafrende tøy, blanke røde lepper, langt hår som fester seg.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">På helvegen mellom stormfulle fjell og mosedekka vidder, den norske folkesjela som ei elskerinne, kledd i en håndsydd bunad altfor trang om livet, barmen veltende ut.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Sommeren er kort, men den er best, den er sympati før en sjelsettende høst og mannevond vinter, den er en halv armlengdes avstand og ikke fullt så undertrykte emosjoner.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Ikke vær for hard mot henne, omfavn opplevelsene, nyt de saftige røde bæra, drikk deg full på Akevitt, knask ferske reker på svaberg, bad nakne i bortgjemte viker.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Lukk øya og drøm deg bort til Costa del Sol om du må, men glem aldri hvem som var din første, den du alltid lengter tilbake til når renta er altfor høy, når lysten tørker inn, når september-tårene stryker forbi. </span></p><p><span style="font-family: courier;">Den bloddryppende sola myrdes bak en åskam eller to, mil atter mil atter mil til verdens ende og det subtile bortenfor, skyer av støv og melankoli i hjertet, den norske sommeren for alltid, XOXO.</span></p>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-956730136282472132022-06-07T22:01:00.003+02:002022-06-07T22:01:40.075+02:00On the road 6: hotellrommet<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: courier;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8kF_4B0BEz6sikio9uJzUx9kz6eX4TBXKXscYXnuwQu7dwUHFNBCT6oq-_iGLPTz33jo4bNeKKDixz9CqdtZOClVCeHs71fnQzfxgkbRPcW0cxaictoql4MolhMyDa0Vr_qEfqaVIz7DAB-LMokopLCPRmx68fJPRZT4CHdSg_Gptu8VcZw/s2048/FKX5XP8XIAgGcfG.jpeg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1098" data-original-width="2048" height="172" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8kF_4B0BEz6sikio9uJzUx9kz6eX4TBXKXscYXnuwQu7dwUHFNBCT6oq-_iGLPTz33jo4bNeKKDixz9CqdtZOClVCeHs71fnQzfxgkbRPcW0cxaictoql4MolhMyDa0Vr_qEfqaVIz7DAB-LMokopLCPRmx68fJPRZT4CHdSg_Gptu8VcZw/s320/FKX5XP8XIAgGcfG.jpeg" width="320" /></a></span></div><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Sommervemodigheten hadde ekvilibrium mellom vondt og godt. Det spesielle patentet som fikk pusten til å hoppe noen hakk fordi lufta hadde vanskeligheter med å nå helt ned. Hjertebank i hele brystkassa. En skarp kniv rett inn i huden, blod overalt.</span></p><span style="font-family: courier;"><o:p></o:p></span><p></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><i><span style="font-family: courier;">Playlist:<o:p></o:p></span></i></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><i><span style="font-family: courier;">Tunnel of You, Cannons<o:p></o:p></span></i></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><i><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;">Comfortably Numb, Pink Floyd<o:p></o:p></span></span></i></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><i><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;">Video Games, Holly Henry<o:p></o:p></span></span></i></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"> </span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"> </span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Var kanskje mer sår i sjela enn jeg trodde, mulig det handla om å være sliten, men jeg hadde et stort behov for å bare ligge ansiktsnært inntil to myke bryster, bølge opp og ned med pusten.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Senga var oasen midt i en ørken av intetsigende franchise-farger og nøytrale møbelformer. Et falmende interiørarkitektonisk ødeland, solbleika, kokt på 90 grader, godt brukt, blanda med gaudy replika av Gude og Tidemand på veggene, gullforgylte rammer og hele greia. Uåpna bibel i skuffen. Norwegiana på sitt beste.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Kjente gåsehud reise seg da skarpe negler rota rundt i det halvfeite håret, rufsa opp den nøye planlagte bakoversleiken som definerte meg. Var knapt halvparten av den mannen jeg ønska å være, men akkurat da følte jeg glødende helhet og perfekt syntaks.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Den forsterka lukta av H&M-parfyme på et vakkert klamt kvinne-legeme, blanda med søt eim fra dråpene til magiske frukter, gjorde meg svimmel i hjernen og primitiv i gnosisen. Pompøs nasjonalromantikk på veggene og kitschy seksuelle tendenser i hjertet, en halvfull flaske Glenwood i fotenden, rykende sigaretter tilsmussa av rød lebestift i askebegeret.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Magnetisme, sammensmelting, vi var like inneslutta som en dråpe kvikksølv på en glassflate. Tross de opplagte overfladiske kontrastene mellom oss.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Du var lyset og jeg mørket. Du satt helt foran på søndagsgudstjenesten, forguda som en engel, imens jeg var henslengt på bakerste rad, uverdig, en synder.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det ingen visste var at bak lukkede dører, med sjela bretta ut og klærne dratt ned, så var vi like stygge, like tragiske, like.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Passerende ukjente biler. Gresshoppeskrik i tomromma. Lang lat natt midt i juni. Den nesten-tomme flaska som eneste bekymring. Det ville vært en løgn å si at vi ikke var fulle.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Vi stod på senga og balanserte på ustødig grunn, lente en arm mot sengegavlen, prøvde å holde leppene i vater. Lo hysterisk da en av oss kræsja mot veggen. Avbrøyt latteren da vi endelig fant nullpunktet, først stående, så på knær, deretter sittende, til slutt mot putene.</span><span style="font-family: Courier New;"><o:p></o:p></span></p>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-41222601966158623732022-05-29T00:04:00.008+02:002022-05-29T20:07:50.592+02:00On the road 5: Kroa<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: courier;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXqM7rq0atUaTdr62bcSunL-dh13QNlTz6KDJP6se06Zorx7_I0t_KCo59eBA9OwLy4Y-zAvPtwC04gqRN5MmSQOS9TTq7Nt9MysGb5VpV7m0y_DG7zK6UvjpAsu1OkFF8sHdnCDYZpDWCqVh1lUdZXWVhjmohg_WJQ5zAUdgGyJ73A3qj-g/s625/E8B371F6-DC68-4288-9655-F860F5F9EA4D.jpeg.webp" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="625" data-original-width="625" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXqM7rq0atUaTdr62bcSunL-dh13QNlTz6KDJP6se06Zorx7_I0t_KCo59eBA9OwLy4Y-zAvPtwC04gqRN5MmSQOS9TTq7Nt9MysGb5VpV7m0y_DG7zK6UvjpAsu1OkFF8sHdnCDYZpDWCqVh1lUdZXWVhjmohg_WJQ5zAUdgGyJ73A3qj-g/s320/E8B371F6-DC68-4288-9655-F860F5F9EA4D.jpeg.webp" width="320" /></a></span></div><span style="font-family: courier;">Rød tettsittende kjole, langt rett svart hår, glinsende lepper, pupper som var litt for høye. Måtte vært blind for å ikke se deg. Om du ikke var whisky-fulle meg med tunnelsyn og fartsblindhet fordi alkoholen hadde begynt å tære på persepsjonen.<o:p></o:p></span><p></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Playlist:<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><i><span style="font-family: courier;">So bad, Jesse Jo Stark<o:p></o:p></span></i></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><i><span style="font-family: courier;">Tunnel of You, Cannons<o:p></o:p></span></i></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"><i>5D, Lykke Li</i><o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"><br /></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"> </span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Høyttalerne spilte «Ikke tru et ord» av Marius Müller og bekrefta situasjonen vi befant oss i; du, var den mest tiltrekkende dama i tre mils omkrets, og jeg, var den kjekkeste fyren innen fem. Vi var destined to be, det sa seg selv. Alt var opp til meg. Trodde jeg. Helt til du fant en barkrakk helt inntil og sa; «hei ...»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">De første orda fra kjeften min var; «Jeg har ikke råd til deg ...» og det burde vært punktum, men du begynte å le, kalte meg en «Jævla kødd, jeg er ikke en hore ...»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Av alle de mest harry bulene i tjukkeste innerste grisgrendte ingenmannsland, så var dette desidert et lavmål av et sted. De rødrutete dukene bedekka tacky bord fra tidlig nittitallet og den dunkle belysninga kunne ikke skjule overdosen av lys laminering på alle mulige flater.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det kunne vært for mye for sansene, men heldigvis var alkoholen billig, kro-maten god og betjeninga jovial nok til å la praten gå de nødvendige retningene. Dessuten kunne man være heldig og treffe andre likesinna som slo i hjel tida med cocktails og tilfeldige bekjentskaper. Som deg og meg. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Vi begynte å prate utdypende om hvor bra soloen til Müller var, dønn legendarisk, og ikke minst slesk, men det var litt av tiltrekkinga. Det ga oss sein-millennium´ere noe å drømme om, selv om vi var litt for unge til å egentlig vite noe om hva vi preika om. Det var en ice breaker.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Bartender skråstrek disk jockey snurra «Bohemian Rhapsody» og sa noen «hey, hey» med svensk aksent i mikrofonen, selv om han egentlig kom fra indre Toten. Vi lo på en hånlig og hemmelig måte som bare betrodde flørtende makta. Tross at låta var god og Queen var konge.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">En bra sang burde alltid ha en passende selvironisk anekdote. Særlig hvis man kurtiserte ei noenlunde informert jente som hadde gjennomført grunnskolen og litt til. Så, jeg fortalte om den gangen jeg, full som en alke, skulle imponere noen rocka armkuttere på trikken og sang en Rhapsody-serenade for hele vogna, non-stop fra Glassmagasinet til Majorstua. Fikk kyss, klapp, klem og et telefonnummer som ikke leda noen steder.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Historien var kanskje ikke særlig morsom for seg selv, men fortalt med den rette stemmen i den riktige settinga så var effekten god. Uansett så var den bare en katalysator til bedre samtaler og dypere meninger lada med mørke seksuelt lovende undertoner.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Du smakte søtt med ettersmaken av vodka, Battery og pæresider.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Vi kyssa sørgmodige kyss. De var akkurat passe fuktige og kom på et perfekt punkt mellom de tomme glassa og neste runde. En hånd oppå den andre, på låra. Forspillet var femti prosent. Det kunne nesten få en one night stand til å føles som kjærlighet, nesten.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Rød lakk. Svart lær. Lavtrykks-masochisme i bondedystopiske omgivelser på en torsdag kveld. Et sted midt i ingenting. Henslengte tanker manifestert ved klamme handlinger. Lukta av mange timer i bil på en mørk skinnjakke tightere enn tightest. Sigaretter. Blå Wunder-Baum. Tanker.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">To fremmede fanga i en dysterromantisk dødsspiral, dønn triste, men ikke deprimerte, bare bevisste på tingene tilstand. Vi var ikke guds beste barn og samfunnet rundt oss var eoner unna ideelt, hvorfor ikke bare hengi seg til nihilismen og nyte turen. Bare spille spillet, kaste terninger uten å bry seg om prikkene.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Høy musikk. Gapende stemmer som prøvde å overgå med latter og brøl. God stemning, vel, så god som den kunne bli på en sjappe som dette. Det var fint, gjorde oss mer anonyme og ga rom for low key tafsing og anerkjennende blikk. Alkoholen spilte rollen sin perfekt, vi andre var statister, passasjerer.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Orda blei færre og statusen mer ustø. Det usagte i lagene mellom blanda seg ut i helheten, gjorde alt til en skurrende varm masse. Du tygde whiskydunka isbiter høylytt og bretta en serviett fram og tilbake, tørka av rødt tilsmurt rundt leppene mine, humra og sa at jeg ligna på Joker fra The Dark Knight. Et kompliment, men ikke det rette stedet for look´en, ikke ennå.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Snusa inn den gemene parfymen som gjorde sansene mine så øre. Dytta nesa og leppene hardt inntil halsen din og kjente pulsen din gjøre et hopp. Vi hadde kommet oss gjennom et par år med isolasjon og sosial distanse, så alt var fortsatt litt nytt, men vi lærte fort. Det var ikke vanskelig.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Lysene blinka og musikken slutta. Jeg spurte om vi skulle kjøpe en bakt potet og gå til rommet mitt, hadde en flaske whisky liggende under puta. Det burde vært en tarvelig ting å foreslå, men vi var i Rom, en villmark, det meste var ikke ute av bildet. Du var game.</span></p>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-38471101338949073952022-05-22T07:37:00.006+02:002022-05-22T21:06:52.023+02:00On the road 4: Morrison hotel<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: courier;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirJU15Bk9JrEehL9VfLko4JcrWyBrxJjh5d8EuXQgOPNVldMqC35Us5ceveYvpJ2BBdMfXe6XdRD834slH2HGXTfJ84MdEkCzPRlkUiIert_DAH7E60MjprKnVrvRw4IEOmkZUAqXIzyl9YNNHRfetFcJq8SQYAlyhDGpOApxGQYA_f9KsQQ/s700/a1695586526_65.jpeg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="700" data-original-width="700" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirJU15Bk9JrEehL9VfLko4JcrWyBrxJjh5d8EuXQgOPNVldMqC35Us5ceveYvpJ2BBdMfXe6XdRD834slH2HGXTfJ84MdEkCzPRlkUiIert_DAH7E60MjprKnVrvRw4IEOmkZUAqXIzyl9YNNHRfetFcJq8SQYAlyhDGpOApxGQYA_f9KsQQ/s320/a1695586526_65.jpeg" width="320" /></a></span></div><span style="font-family: courier;">Ingenting var så godt som kanadisk whisky med litt is. Innbilte meg at det var sånn forbudstiden i Amerika smakte, smugla snusk fra mørke kriker i nord, litt kald og skarp, men dønn nødvendig. Og når isen smelta så blei smaken mild med en sterk kontur, nesten som dyr fransk parfyme på klam hud en varm sommerkveld, påført hemmelige steder ingen visste om.<o:p></o:p></span><p></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Playlist:<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><i>Cowgirl Bebop, HANA<o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><i>American Cars, Annie<o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"><i>Seems Like Forever, Scarlet Rae</i><o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"> </span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"><br /></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Tok inn på et veisidemotell med ismaskin i gangen og et basseng dekka av forrige høsts løvfall, et gammelt lekestativ der den ene kjettingen hadde røket på en huske. Dette var et mellomledd for trøtte bilister og tvilsomme individer med lugubre hensikter. Hva jeg var, var usikkert. Det ville vise seg. Eneste sikre var at jeg lengta etter en dusj med varmt vann, relativt reine håndklær, en hard madrass og store mengder brunt brennevin.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Spiste et smørbrød med hjemmelagd karbonade, bacon og speilegg. Smakte faktisk godt. Ordentlig løk og salat, med en ubestemmelig dressing de tydelig hadde lagd selv. Tror kokken var en avdanka ekspert som hadde havna her av grunner jeg ikke ønska å vite om. Var i hvert fall det jeg humra for meg selv da jeg strakk hånda etter øl nummer to. Kvelden var i gang og prisene var dønn overkommelige. Farlig.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Hadde allerede varma opp i dusjen med Lord Calvert strakt fra flaska. Veit det høres alkis ut, og du har rett, det var. Ingen klaga. Tvert imot. Trengte det hardt. Lo rått for meg selv da det varme vannet traff hodet, følelsen var ubeskrivelig, nesten som den spesielle sensasjonen når du møter en long lost venn, eller ei pen jente smiler til deg av ubestemmelige grunner på gata.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Påseila og lykkelig over enklere goder i livet etter flere uker på veien med kattevask på bensinstasjon-doer og helfabrikat mat i styrofoam. Hang over bardisken med en akkurat riktig mengde bedøvelse i systemet og rom for mer, bestilte generisk Scotch on the rocks med pils ved siden. Blindsoner.</span><span style="font-family: Courier New;"><o:p></o:p></span></p>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-55286678267612362192022-05-20T21:04:00.006+02:002022-05-27T22:17:02.210+02:00On the road 3: Haikeren<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: courier;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgF2IUmLKDO_wgVQGA6-U8Frc6T-x2q4LxUhYcQtpxj58i4GmsYug6i8jnV8Rl54qtGTZzY2VfjhzmRN7kmITbaIY7b8MSib4Cfx6eIZHhYv16sH7o0NkS2zHbkXZoKQwJIh5QgBWsjKHd_ePFzwgAcA8-ffkv8FUhXt9BIkhe7jzznP7SD0w/s640/AURORA-%E2%80%93-A-Temporary-High-Acoustic.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="640" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgF2IUmLKDO_wgVQGA6-U8Frc6T-x2q4LxUhYcQtpxj58i4GmsYug6i8jnV8Rl54qtGTZzY2VfjhzmRN7kmITbaIY7b8MSib4Cfx6eIZHhYv16sH7o0NkS2zHbkXZoKQwJIh5QgBWsjKHd_ePFzwgAcA8-ffkv8FUhXt9BIkhe7jzznP7SD0w/s320/AURORA-%E2%80%93-A-Temporary-High-Acoustic.jpg" width="320" /></a></span></div><span style="font-family: courier;">Selv om følelsesregistret ditt var frosset fast i trist, tristere, tristest, og tårene dine satt løsere enn løsest, så var det mer interessant enn irriterende, det bare passa deg, som kniv i en slire.<o:p></o:p></span><p></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Playlist:<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"><i>A Temporary High – Acoustic, AURORA<o:p></o:p></i></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"><i>Nightcall, Kavinsky<o:p></o:p></i></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"><i>Rescue Mission, Lupus Nocte</i><o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"><br /></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"> </span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Hun stod i natta med en naiv ermeløs hvit sommerkjole blafrende i støvlufta, langt lyst hår stramma hardt i en usynlig strikk, holdt opp et ark med navnet på en by som var litt for langt unna til at noen gadd å stoppe, venta.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Instinktet mitt ville bare passere, men dette var noe annerledes etter så mange kilometer med tristesse og forfall, og hvis jeg blei rana så var det uansett ikke mye å ta, annet enn den slitne bilen, eventuelt livet.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Gira sakte ned til stans og rygga tilbake med passasjervinduet åpent, angra med det samme, men nå var vi her, der. Sa; «Skal et stykke unna dit du skal og må stoppe om et par timer for å sove, men du kan sitte på så langt du vil», følte meg rar, det var en idiotisk situasjon å plassere seg selv i, venta nesten å få en pepperspray og kamera i trynet; hvorfor tilbyr du å plukke opp kvinner på mørke landeveier?<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Var nesten i ferd med å trykke inn gassen, hånda klar på giret, i det hun røska tak i dørhåndtaket; «Det er greit, jeg sitter på». Det gikk så fort at jeg bare ytra; «Ok» og rasa videre, skrudde opp volumet. Nå kunne jeg krysse av det på lista, plukke opp en fremmed haiker.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Stemninga var anstrengt. Som det burde. Vi var to totalt fremmede og begge kunne være farlige. Undra hva som fikk et menneske til å ta steget, stå langs veien med tommelen i lufta, vel vitende om farene. Klarte ikke dy meg; «Pleier du å gjøre dette ofte, haike mener jeg, om natta?»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Vel, hun fortalte om en vrien situasjon med en tidligere partner, om hvor få busser det gikk den veien, og at hun hadde stått der i flere timer. 99,99 hadde passert. Helt til jeg stoppa. Håpa sterkt på at hun skulle komme seg tilbake til familien, langt vekk fra det stedet vi hadde fjernt i bakspeilet. Jeg b´ynte å slappe av, følte at jeg gjorde noe bra underveis til avgrunnen, en slags god gjerning.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Kjørte et par timer ekstra enn planlagt. Vi prata egentlig ganske mye, om musikk, filmer og krigen i Ukraina. Jeg ga vivide beskrivelser av de tvilsomme stedene jeg hadde overnatta, lagde maleriske utdypinger om merkelige folk på merkeligere plasser. Jenta lo, huska egentlig ikke navnet hennes, men ville ikke virke dust, så jeg spurte ikke om det, igjen. Forklarte hvorfor jeg var på denne reisen, denne motsatte dannelsferden, denne udannelsesferd. Moleskinen lå på dashbordet som en bauta, pekte visst mye mot den.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Stoppa ved en rasteplass som også hadde flere bussholdeplasser. Vi googla for å se hvilke retninger de gikk. Jubla da vi innså at dette var riktig sted å vente. Blei enige om å bare sove til de første begynte å gå. Prata litt løst om planene hennes, studier, reising, mindre haiking og de farlige typene som streifa. Sovna.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p><span style="font-size: 12pt;"><span style="font-family: courier;">Våkna brått av rusinga til store kjøretøyer. Blunka forvirra. Var aleine i bilen. Det lå en lapp under den ene vindusviskeren. Leste; «Ville ikke vekke deg. Tar bussen. Tusen takk for skyssen. Håper du finner det du leiter etter.» Signert Vigdis, e-postadressen under. Stod og titta på pendlertrafikken, strakk arma i været og gjespa overdrevent, tente en tidligrøyk med et host eller to. Følte meg vel. Dette blei en bra dag.</span></span></p>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-67077638543966756182022-05-19T21:10:00.005+02:002022-05-22T07:00:10.940+02:00On the road 2: Bygder<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: courier;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLta3jKpqfy0k3sCl3seiHau9FU9iqjc6pjvwzBu-4A2D6ANpnPCFut_YWDa_Gbjv7lyMUoCMiwOKl9OXEzJSn1rGjES7w3W8sLBKs4WF5ikwZBM-9Etm8nu6S8-1WpKe3QYlQ7JE1YIs8a69RgU0Y753hqC4tr9JCq6bhglKWBircpOWfpg/s640/ab67616d0000b273d4316d60f0987758291942c7.jpeg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="640" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLta3jKpqfy0k3sCl3seiHau9FU9iqjc6pjvwzBu-4A2D6ANpnPCFut_YWDa_Gbjv7lyMUoCMiwOKl9OXEzJSn1rGjES7w3W8sLBKs4WF5ikwZBM-9Etm8nu6S8-1WpKe3QYlQ7JE1YIs8a69RgU0Y753hqC4tr9JCq6bhglKWBircpOWfpg/s320/ab67616d0000b273d4316d60f0987758291942c7.jpeg" width="320" /></a></span></div><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><span style="font-family: courier;">Prøvde å fange ildfluene, brydde meg ikke om det brant fingra, var verdt det bare for å høre leppene dine kilende berøre øra mine med nedslående ord om sensualitet. Så putt gunner´n inntil hodet mitt og trykk bløtt.</span> </span></p><p></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Playlist:<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"><i>Player of Games, Grimes<o:p></o:p></i></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"><i>Midnight sun, Nilüfer Yanya<o:p></o:p></i></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"><i>Nights On Broadway, Bee Gees</i></span></span><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"><br /></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"> </span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Duskregnet grunna bilen med en fuktig hinne som støvet snart ville feste seg til. Strakk armen ut det åpne vinduet og kjente på lufta. Kjølig. Varm. Ambivalent. Klokka hadde passert midnatt og jeg var dønn våken, gira opp på Monster og druer. Bestemte meg for å holde det gående til morgengry, kanskje stoppe et sted, se sola våkne, for så å sove der jeg satt.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Kalde norske sommernetter fikk meg til å kneppe igjen denimjakka hele veien opp. Var kledd i tettsittende dongeri fra topp til bunn, med brune vintage-boots slitt i tuppene. Hvit t-skjorte bretta opp i arma.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Ingen cologne, kun lukta av ærlig hud og eksos i håret. Romantiserte muligens ideen om å leve livet på veien. Stoppa bare på veikroer med den rette særnorske estetikken. Glemte enklaver der tida hadde stoppa opp for både folk og fe. Det var egentlig ikke så vanskelig å finne dem, man måtte bare tilbakelegge nok mil og styre unna hovedveiene.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Likte ikke nødvendigvis holdningene til småstedsfolk, heller ikke dybden i samtalene, det var bare en je ne sais quoi i de ytre faktorene som appellerte. Veit ikke hvorfor. Lengta kanskje etter en mytisk fortid jeg bare hadde hørt om, en epoke der ting var enklere og folk gikk kledd som i matineene, Marlon Brando, Steve McQueen, James Dean.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Jeg hadde garantert blitt påvirka av altfor mye Kerouac, Cassady og Burroughs.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det var i grunnen en jævlig ensom affære. Vanskelig å finne mennesker med de samme preferansene. Særlig hvis man trengte en smådyster prat eller sex med litt tyngde. De tilfeldige folka med ukebladhår og glassmanetøyne kunne ikke annet enn å tilfredsstille nedrige lyster der og da. Burde ideelt sett vært foruten, hvis det ikke hadde vært for at jeg måtte fylle det tomme hjertet mitt med noe, hva som helst; mil etter mil, lavkvalitets whisky og meningsløs puling.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Skrivinga blei paradoksalt bare bedre og bedre. Det var som om jeg bevega meg nærmere en mørk kjerne der alt rundt degenererte jo dypere jeg dykka inn i de innavla små tettstedene. Drikke, pule, spy og slåss. Sovne med en smørdrukna bakt potet i hånda bak et falleferdig hus som en gang hadde vært nærbutikk. Eller slakter.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Livsstilen passa meg perfekt. Kjørte en halv tanks lengde av gangen. Parkerte ved mørke tjern hvis jeg kunne, eller på skjulte plasser i skogkanter nær enorme felt av beige hvete. Kjøpte billig Scotch på det lokale polet og vandra mellom de lokale vannhullene imens jeg pimpa over en lav sko. Skreiv iherdig i den svarte skinninnbundne boka.</span><span style="font-family: Courier New;"><o:p></o:p></span></p>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-24592789272066549412022-05-17T23:31:00.002+02:002022-05-22T06:59:57.511+02:00On the road 1: En start<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: courier;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEif8SstqE2Ne97LvHGVuPKKofa0ymMtdpK1E9SiC0VvsFpBwmrhsMgnPgrTvO_S0cm2F2sHTCcrBhXtzugUa29A_py0WZ8Q5Fl9yecmcyCgpamOqhNbLZljol0YWof7k6X0sJm93zTi_UKcqezsmdacDiPoRrWDHCGVuiqXVYK2x0qHbDgipQ/s640/ab67616d0000b27321b4e459d5de9c19c5b0fe6a.jpeg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="640" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEif8SstqE2Ne97LvHGVuPKKofa0ymMtdpK1E9SiC0VvsFpBwmrhsMgnPgrTvO_S0cm2F2sHTCcrBhXtzugUa29A_py0WZ8Q5Fl9yecmcyCgpamOqhNbLZljol0YWof7k6X0sJm93zTi_UKcqezsmdacDiPoRrWDHCGVuiqXVYK2x0qHbDgipQ/s320/ab67616d0000b27321b4e459d5de9c19c5b0fe6a.jpeg" width="320" /></a></span></div><span style="font-family: courier;">Galskap, galskap på veien, galskap i heisen, galskap ved døra.<o:p></o:p></span><p></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Vår korrespondanse gnistra høyt oppi atmosfæren et sted, uviss, melankolsk, lada, uten en premade template. Rød i fargen og søt i lukta. Kald å ta på. Vi var en mess og det var akkurat der vi skulle være.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><i>Playlist:<o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><i>Night Call, Lia Lia<o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><i>Outsiders, Franz Ferdinand<o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><i>Post Isolation, Tuvaband<o:p></o:p></i></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Hadde en diffus anelse om at livslinja mi snart nærma seg slutten, fikk litt panikk, samtidig som det understreka viktigheten av å faktisk oppleve shit. Måtte få maks utbytte av tida mi her. Bestemte meg for å lage en bucket list med alt jeg håpa de ville ta med i nekrologen min, så det virka som jeg hadde levd et innholdsrikt liv.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Ta den jævla tattooen, dra på tekno-festival, bli med i en obskur kult, bruk vanskelige ord. Start en revolusjon på soverommet. Gi litt faen.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Jeg feila. La en tanke under puta. Knytta nevene. Stirra i taket.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det var faen ikke lett å finne mål med substans, reisene jeg bega meg ut på var dypt innover i sjela, på avveier som leda vekk til en diffus ingentinghet av halvpoetiske fabuleringer på grensa til totalt sammenbrudd. Vibrerende helt ytterst, men aldri over kanten.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Måtte b´yne et sted. Slang undertøy og toalettsaker i en gammel tursekk. Stroppa fast sovepose og liggeunderlag. La alt i bagasjerommet på bilen. Var omsider på vei et sted, selv om jeg ikke ante hvor. Hadde laptop´en i baksetet og Molkeskine´en foran. Klar til å fange øyeblikk. Var aldri god på å ta bilder, pleide å skrive ned orda som beskreiv inntrykka i ettertid. Være til stede i stunden og all den shiten, du veit.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p><span style="font-size: 12pt;"><span style="font-family: courier;">Stoppa ved første og beste kveldsåpne Rema 1000 for å bunkre opp med nøtter, druer og Monster uten sukker. Tømte to bokser energidrikk på rappen, tente opp en halvrøyka Lucky og fortsatte videre. Forbi kommunegrensa. Forbi kjente skilt. Forbi furutræra.</span></span></p>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-65643094227464763992022-05-06T23:44:00.003+02:002022-05-08T20:29:51.431+02:00Night Lines<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; font-family: "Courier New"; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuFAEAyRs3N--SQGw-CD08HDRdahT8boC-tmZ-ZyteQK5AXg_D7MmV5dzKLhZKMH-rxJ09O7EZDOiJK39txpJcMXt1jz8cX9_O2fGaIQffKRWUB4vEA3ihGZJOmYqZQ-Vn7-dnwGQGXJwFUrdNvIpmy83UjHWP3uOORP3DCNo9-rNkdYsmig/s2500/2002287107.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2500" data-original-width="2500" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhuFAEAyRs3N--SQGw-CD08HDRdahT8boC-tmZ-ZyteQK5AXg_D7MmV5dzKLhZKMH-rxJ09O7EZDOiJK39txpJcMXt1jz8cX9_O2fGaIQffKRWUB4vEA3ihGZJOmYqZQ-Vn7-dnwGQGXJwFUrdNvIpmy83UjHWP3uOORP3DCNo9-rNkdYsmig/s320/2002287107.jpg" width="320" /></a></div><span style="font-family: courier;">Voksesmerter. I hodet. I sjela. I hjertet. Føltes som innsiden skulle springe gjennom de fordums fryktfulle vakre arra i huden. Hadde ikke noe imot det.</span><div><span style="font-family: courier;"><br /></span><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><i><span style="font-family: courier;">Playlist:<o:p></o:p></span></i></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><i><span style="font-family: courier;">Rejuvenate, Tuvaband<o:p></o:p></span></i></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><i><span style="font-family: courier;">Growing Pains, Tuvaband<o:p></o:p></span></i></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><i><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;">Burning Bridges – Up Close Acoustic, Sigrid<o:p></o:p></span></span></i></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"> </span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det må ha vært kjærlighet i livet mitt en gang, men jeg hadde glemt alt. Det må ha smakt godt, så godt, men alt var grått som norske skyer. Det eneste jeg hørte var Tuvaband og et lydbilde langt inni den nesten-tomme flaska Hamilton fra kvelden før.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det skjedde stille, veldig stille. Det sakte drapet. Av sinnet mitt. Ord er vanskelige å finne, la oss si at du klarer å nesten-føle det, tilstanden jeg prater om; whisky, mye av det, i et bredt glass med altfor mange isbiter, mellomdyrt øl å skylle det ned med, og dyster selvmedlidenhet, mer inderlig enn du kan forestille deg. Rock´n´roll. Hele veien til St. Koma.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Problemet var at jeg likte det for godt, undergangen. Det var noe personlig og forlokkende, det ga meg en sårt trengt barmhjertighet oppi det hele.</span><span style="font-family: Courier New;"><o:p></o:p></span></p></div>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-47698913747070305922022-04-27T21:28:00.002+02:002022-04-27T21:29:47.813+02:002 AM nihilisme<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; font-family: "Courier New"; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNKD5PHDyW49fNKqtLVW8e1zYv29Kk9AKwxPvCcElSWfZwVLKghGnd8iR2fgglA00Q1XbH5955dFX4Pua1kjHNkT-U5KsgmxnAxzjXaFKju8JVaFmLuh7QVrUadmPqBywCrteA44w0oReNFDnK08CtI3A1t3b7cTMhUZ7ZyY1JONKHTG2XzA/s1824/sksdsdfk.jpeg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1824" data-original-width="1216" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNKD5PHDyW49fNKqtLVW8e1zYv29Kk9AKwxPvCcElSWfZwVLKghGnd8iR2fgglA00Q1XbH5955dFX4Pua1kjHNkT-U5KsgmxnAxzjXaFKju8JVaFmLuh7QVrUadmPqBywCrteA44w0oReNFDnK08CtI3A1t3b7cTMhUZ7ZyY1JONKHTG2XzA/s320/sksdsdfk.jpeg" width="213" /></a></div><span style="font-family: courier;">Tankene mine forsvant der vinden gikk. Visjonene mine drukna der elven buldra. Alt som var igjen, var et skjelett, et nakent tre, en bittersøt melodi på tomgang med åttitalls trommemaskiner og dystermelankolske synt-toner i enden av hver hjertetakt.</span><div><span style="font-family: courier;"><br /></span><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;">Playlist:<o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;">Early Morning, a-ha<o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;">Voyage voyage, Desireless<o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;">You´re My Heart, You´re My Soul, Modern Talking<o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"> </span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det var vår med forlokkende varme i lufta og jeg hadde faen meg blitt sjuk igjen. Det første leveåret i førti hadde vært en serie av uheldige tilstander med elendighet i lunger og infeksjoner i kroppen. Holdt meg i en konstant 70%. Var dønn sliten.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Sinnet begynte å bli frynsete.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det gikk utover skrivinga og andre sinnsutvidende øvelser. Brukte det meste av kreftene på å komme meg til jobben, legge litt sjel i det, gjøre en forskjell. Tjene penger.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Kjørte mellom predestinerte noder med dårlig samvittighet, fordi jeg frykta at det gikk utover unga. Tidlig levering i barnehage, sein henting på ettermiddagen, så mat, bading, lek, kvelds og legging.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Da huset endelig blei stille og lysene dempa, skulle jeg egentlig gjort ting, kanskje skrevet noen sider, lest noe Hemingway, men alt jeg klarte var å sitte i en stol med øya igjen. Høy presserende musikk i øra.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det kunne vært verre, sa jeg stadig. Kunne vært krig, eller sultkatastrofer. Det bare gjorde alt kjipere. Føltes som jeg fratok meg selv retten til å hate livet der det passa seg, som en god doozer.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Bestemte meg for å omfavne de små dryppa av eksistensiell nihilisme.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">La visjonene vandre i retninger som ikke var «riktige».<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Gi slipp.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Mørket og self pity galore var en deilig pause fra den hysteriske neon hverdagen, med underbevisste ikke-intensjoner som fylte dagene med tidsstjelende støy i form av pliktinteraksjoner, lettleste kioskbøker, overkompenserende filmer, strømlinjeforma butikker og veganske ting å putte i munnen.</span><span style="font-family: courier;"> </span></p><p><span style="font-size: 12pt;"><span style="font-family: courier;">Bare bølge.</span></span></p></div>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-55527536479131457612022-04-08T21:50:00.001+02:002022-04-08T21:51:38.684+02:00Nightcap<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: courier;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8ucMPJSKnBqqIiHC1iWO-jzb9FgfsU965Sl8GDVhKGgrWH8eH3LtzvcKaLpupmrhka8_MiMamKWAjMnGIlI22O-rQBOOcMTMEJGLd-41HYL_3JVLd_XEqGP3-ClKyPky6SUgGWfPjw_rZHXVpOSYltEoeUMzaljEWomDu75-UcURkE0fDUg/s1824/FOBS7gvX0AkF-sT.jpeg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1824" data-original-width="1216" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi8ucMPJSKnBqqIiHC1iWO-jzb9FgfsU965Sl8GDVhKGgrWH8eH3LtzvcKaLpupmrhka8_MiMamKWAjMnGIlI22O-rQBOOcMTMEJGLd-41HYL_3JVLd_XEqGP3-ClKyPky6SUgGWfPjw_rZHXVpOSYltEoeUMzaljEWomDu75-UcURkE0fDUg/s320/FOBS7gvX0AkF-sT.jpeg" width="213" /></a></span></div><span style="font-family: courier;">Fortsatt natt. Fortsatt under La Luna. Fortsatt i den samme huden. Kjørte gjennom en ghost town full av forlatte bygninger.</span><div><span style="font-family: courier;"> </span><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Rare ting hengende i mørke vinduer. Mundane hemmeligheter skjult bak Ikea-gardiner. Klokka var null to, alle levende-døde lå i senga, drømte ting som bare lik kunne.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Fremtiden rett foran meg, men alt jeg klarte å se var fortida bak. Sikkert derfor jeg likte å kjøre randomly rundt etter midnatt med altfor høy trance sprengende i øra, ga meg en følelse av fysisk momentum fremover, samtidig som det fikk tida til å passere.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Fortapt i lagene mellom.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Hadde en final destination. Et møte med skjebnen. Noe man muligens ikke kom helskinna tilbake fra. Nervene var emosjonelle brannsår, de var et dunkelt skyggeland, en ladd hagle i kjeften. Hele pakka.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Pleide å legge stolthet i at hjertet mitt var is, at jeg var en steinbauta med et fjes rissa inn, men nå vakla alt. Tråla i ukjent farvann. Uten kompass. Uten koordinater. Uten et jævla ror.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Svinga inn en avkjørsel som gikk over til en lang horisontal vei, mellom rekker av gamle piletrær, et stort hus mer likt en miniatyr fjernt der fremme.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Hørte gale kråker hyle i det ubestemmelige mørket som omslutta bilen, i det jeg penetrerte med usikre frontlys og avventende avtrykk på gassen.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Stoppa foran et inngangsparti med trapper bygd av gamle norske steiner. Fikk plutselig den samme følelsen som da jeg spilte Morrowind-utvidelsen på The Elder Scrolls Online for første gang, frysninger på ryggen av soundtracket og en inderlig forutanelse om at jeg var med på noe monumentalt.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Døra stod åpen, dirrende og advarende. Vinden røska i frakken, heldigvis hadde den parfymerte hårpomaden godt hold.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Alt omkring var basically svart, men kunne sverga på at lufta var hvit, og endelig tråkka jeg Chelsea-støvelen over terskelen. Et skritt av gangen, hodet sist.</span><span style="font-family: Courier New;"><o:p></o:p></span></p></div>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-2286362677497974732022-03-30T20:15:00.002+02:002022-04-27T20:43:13.062+02:00Night rider<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: courier;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbExTytNZGCoQhlpicnERgZMdudn8Mxv1-ATYE6jPJtm4b9PCUTVI_OKiAX56MI1rsGXDAN1OeNvOGZUX3WuYX2kSJBK5dgPryr7Yu1BdGic3yKHq0hzLGth-H9n3rzrzL4CNqlxlOTu_lluFjE2TUYHQwlZ4lyTC8mFRDreyL_mzj0SEFSg/s1280/107464-Jigoku_Shoujo-anime_girls-black_hair-moon-long_hair-school_uniform-night.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1024" data-original-width="1280" height="256" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbExTytNZGCoQhlpicnERgZMdudn8Mxv1-ATYE6jPJtm4b9PCUTVI_OKiAX56MI1rsGXDAN1OeNvOGZUX3WuYX2kSJBK5dgPryr7Yu1BdGic3yKHq0hzLGth-H9n3rzrzL4CNqlxlOTu_lluFjE2TUYHQwlZ4lyTC8mFRDreyL_mzj0SEFSg/s320/107464-Jigoku_Shoujo-anime_girls-black_hair-moon-long_hair-school_uniform-night.jpg" width="320" /></a></span></div><span style="font-family: courier;">Natt! Under La Luna. Tung melankolsk trance med harde beats, et hakk foran pulsen. During i dørene. Boks etter boks med Monster Energy uten sukker. En og annen smugrøyk ut av vinduet. Kilometer atter kilometer på uopplyste bygdeveier. Fjernlys non stop.</span><div><span style="font-family: courier;"><br /></span></div><div><span style="font-family: courier;">Playlist:</span><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><i><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;">the darkness, John Dahlbäck<o:p></o:p></span></span></i></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><i><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;">Friendly Fires, Gareth Emery/Dani Poppitt<o:p></o:p></span></span></i></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><i><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;">L.O.V.E., Kudus/Estiva<o:p></o:p></span></span></i></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><i><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;">Luna, Rub!k<o:p></o:p></span></span></i></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"> </span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Visste jeg ikke burde kjørt så mye i dagens økonomi, men det var en guilty pleasure. Elska å råne på strekninger der det var langt mellom folk. Drit-høy musikk og full konsentrasjon på det foran. Følte en inderlig frihet, det var som om jeg kunne reise hvor enn.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Måleren lyste gult, så jeg fylte opp tanken for 1100 kroner, lo av innfallet om at akkurat i det øyeblikket så kunne jeg blitt en sint gammel gubbe på Facebook, bare latt det rip, utånda min øyeblikkelige frustrasjon over økende bensinpriser og at himmelen eksisterte.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Skulle poengtert at de burde skru opp prisene på kollektivtransport i byene og satt en liten avgift på bruken av elbil. Hvis det var sånn at vi alle skulle bære byrden av krigføringen vår i Øst-Europa likt, hvorfor måtte distrikta og arbeidere avhengige av bil til det meste i livet, bære vekta av økende drivstoffpriser aleine. For ikke å snakke om low-key rånere som trengte å bevare forstanden. Glisa, de sinnssyke folka i byene forstod aldri et kvekk, jeg visste, hadde tross alt vært en av dem. Helt til jeg tok til vettet og flytta, blei et menneske.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Trakk på skuldra og rista av meg de siste restene av mars-kulda. Inn i den varme bilen med vibrerende vegger og tak. Glemte omsider alt på utsiden igjen, bare lot retningene styre meg, lykter, trær. Svingte anerkjennende unna et rådyr som sprang over veien med en «kalv» diltende etter, dirra ikke i fingeren en gang, ingen rykninger i øye, bare rutine, hadde gjort det hundre ganger før.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det var en akkurat passe ensom tilværelse som var perfekt for vårlig dysterhet og kommende sommerlig nedslåtthet. Koffeinet pulserte gjennom systemet, fikk hjertet til å slå hardere. Kjente på oblike tanker som snart ville bli noe mer, eller mindre. Nærma meg et skilt med høytidelig annonsering om at jeg var i ferd med å entre Modum, som om Øvre Eiker var forspill og jeg nå penetrerte til et dypere bedre sted.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Kjørte videre over Vestre Spone, mot Sysle. Passerte to katter som sloss i veikanten. Veit ikke om jeg heia på den svarte eller røde. Begge stakk da jeg tappa lett på hornet. Ute på hovedveien, begynte å kjenne på trøttheten, stive ledd. Det var fint å ligge på opplyste veier med hvilepuls igjen. Bare flyte inn til mål, Vikersund.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Veit, dette var ikke akkurat sentrum av verden, og livet var enklere enn mange steder, men det var akkurat det som var så perfekt. Det ga rom for refleksjoner, vekst. Og hvis du var som meg, så sparte du penger ved at det ikke eksisterte brune puber her ute. Fantastisk hvis man er eks-what-ever. Bare å flytte hit, klippe håret, få en jobb og la den folksy konformiteten skylle over deg.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Om du følte for noe moro så var det bare å innlede samtaler med aleinemødrene ved kjøledisken på Kiwi, kanskje du til og med fikk en finger i rumpa, det spørs på preferansene dine. Selv var jeg mest fornøyd med et par iskalde Isbjørn ved vannkanten en varm sommernatt midt i juli, med tankene og minnene om alt som en gang var. Og selv om vi foreløpig var flere måneder unna den beste tida, så fikk jeg alt til å passere ved å kjøre rundt på natta, aleine, avventende, på at tida skulle avvikle.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Fuck, var virkelig forført av de kunstige blå synt-tonene som lekte seg i frekvens mellom dype trommemaskiner støpt i bly. Vibrering inni brystet. Følelser halvveis opp i halsen, inderlige hopp hver gang tenkte ord ga dem definisjoner, visualiserte bilder flytende mot meg. Iskald konsentrasjon om alle endringer i horisonten, vel vitende at en liten feil kunne bli fatal.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Nærma meg sluttpunktet og følte vemod fordi alt snart ville bli stille igjen og lufta fri uten kunstig avkjøling, blanda med blå Wunder-Baum fra i fjor. Hodet blei holdt oppe av koffein og overdrevne mengder posesnus, visste godt at jeg trengte søvnen, men likevel. Gleda meg allerede til grålysninga og den lange veien mot jobb neste morgen. Fortsette poesien. Maskinen og meg.</span><span style="font-family: Courier New;"><o:p></o:p></span></p></div>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-75871992144420136112022-03-25T00:34:00.004+01:002022-03-30T20:26:07.492+02:00Overdose<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: courier;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6ELvKUzPOJz5Mh5R5QImtmXqhFwtuocUpEN0_bmeEKe7c_W0czIN-hZu8cAr16jpwdGj1H7Ibp6-kBU4BqvmMFTFfDN4X0hftdT6q6SMRzEVR_Q7yCQwqArVKgL3p4a38VBMU-Vqgncx6agNSXKOF2bVD00WnyNQtMs4Ng195FGIWSfa-_g/s500/91Hiy0+-e1L._SS500_.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="500" data-original-width="500" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6ELvKUzPOJz5Mh5R5QImtmXqhFwtuocUpEN0_bmeEKe7c_W0czIN-hZu8cAr16jpwdGj1H7Ibp6-kBU4BqvmMFTFfDN4X0hftdT6q6SMRzEVR_Q7yCQwqArVKgL3p4a38VBMU-Vqgncx6agNSXKOF2bVD00WnyNQtMs4Ng195FGIWSfa-_g/s320/91Hiy0+-e1L._SS500_.jpg" width="320" /></a></span></div><span style="font-family: courier;">En bad guy. Det var hans lott i livet. Et ungt hjerte, men gammel i sjela. Altfor langt ute på livsnyterviddene til å kunne vindes inn igjen. Spredd over avstander lenger enn forstanden kunne bære. Knuter i alle trådene.<o:p></o:p></span><p></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Playlist:</span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;">My Name is Dark - Art Mix, Grimes<o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;">Easy Way Out, Low Roar<o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;">Murder Song (5, 4, 3, 2, 1), AURORA<o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"> </span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Noe gikk galt mellom Askim og Oslo et sted. Ingen ante hva. Det eneste jeg veit er at gnisten blei slukka i enden av en nål. Regner med at trippen var god, eller noen hakk for rein, han hadde et smil på leppene i det de blei blå. Haka mot brystet og det feite håret ned i panna. Blank svette på hvit gusten hud. En rett arm med en sliten kanyle hengende ut, bloddråper piplende ut som en tjukk linje ned til skitne fingre og avbitte negler. Et lokomotiv uten fører. Fullstendig avslått, uten livstegn.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Konduktøren rava i telefonen, panikk, frykt, avsky. Ingen visste helt hva de skulle gjøre, ingen ville, egentlig, på grunn av frykt for sjukdommer, eller verre, muligens apatisk kynisme. Helt til ei godhjerta voksen dame som visste hva hun dreiv med, måka seg vei mellom oss måpende idioter.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">«Men herregud, mannen holder på å dø!», hun slepa den kroka tynne kroppen ut til gulvet og la den i stabilt sideleie, henvendte seg til billettstempleren;<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">«Har du ringt 113?! Møter de oss i Kolbotn?!»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Han stotra tilbake; «j-j-ja, vi er der om 1 minutt ...»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Så vendte hun blikket mot oss;<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">«Kom dere unna, ambulansefolka skal inn!»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Blinkende lys, trampende sko, uniformer. Fokuserte blikk kun med øye for oppdraget, kavaleriet. De prata et språk jeg ikke forstod, men den godhjerta dama var helt på nett, fulgte etter dem ut, og blei stående og se etter ambulansen som kjørte av gårde med harde sirener som varsla liv eller død. Toget venta til hun kom på igjen. La merke til de fornuftige skoa og et livlig skjerf, ringer under øya som bare hardtarbeidende mennesker makter, og en aura som fikk en til å ville kysse henne. Dama stod gud hjelpe meg og trøsta en tydelig rysta konduktør, smilte mellom orda og tok han på skulderen, strøyk.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Jeg var skamfull over mangelen min på vilje. Kanskje var det frykten som skremte meg mest. Var forvirra. Sjokkert. Alt gikk så fort. Begynte å tenke på kampen som blei kjempa baki en gul varebil i hundre nedover stille kveldsgater, på vei til nærmeste akuttmottak med ventende leger og sykepleiere. Undra over alle disse folka som dedikerer livet til forsøket på å bevare liv. De, og ikke minst mennesker som hun dama, får det kalde kapitaliserte samfunnet vårt til å gå rundt, og før eller seinere kommer vi alle til å møte dem, når det er vår tur til å bli båret ut.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Gatelysa passerer som striper, men tida står stille. Alt som eksisterer, er akkurat nå. Et avgjørende øyeblikk i løse lufta. Et Rubicon. Det er to veier ved krysset. Én; naloksonen røsker ham ut av den dype heroinsøvnen, med skuffelse, forundring og desperasjon i blikket, fordi den søte rusen er borte og abstinensene altfor tydelige. To;</span><span style="font-family: Courier New;"><o:p></o:p></span></p>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-68468248594305196782022-03-23T00:19:00.003+01:002022-03-30T20:26:30.947+02:00National romantic<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"></span></p><div class="separator" style="clear: both; font-family: "Courier New"; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgV0OjVajWLeSeRAUyXCvJzK2PByk6cR_ZXbh8QWiDFbvJ0MyDliN7LID3YlCRUbHLVb3Z9G8kfO4cqCois9IzAKAMpHbxqZlS_GDIrAeyuliUQDBVloUpEn3XoYuBYLY56whOCJqzcWLjdcv9BYvUXR8RspYz3cSLgaKWTGOV0F773fP9Pkg/s1000/c704f3b2971d3ed2b9f1aca138c80c68.1000x1000x1.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1000" data-original-width="1000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgV0OjVajWLeSeRAUyXCvJzK2PByk6cR_ZXbh8QWiDFbvJ0MyDliN7LID3YlCRUbHLVb3Z9G8kfO4cqCois9IzAKAMpHbxqZlS_GDIrAeyuliUQDBVloUpEn3XoYuBYLY56whOCJqzcWLjdcv9BYvUXR8RspYz3cSLgaKWTGOV0F773fP9Pkg/s320/c704f3b2971d3ed2b9f1aca138c80c68.1000x1000x1.jpg" width="320" /></a></div><span style="font-family: courier;">Jager deg. </span><span style="font-family: courier;">Vi går på ski i ferdig oppkjørte spor. Ser ryggen din, rett, smal, kledd i Gore-Tex med faux pels i hetta. Prøver å ta deg igjen, men du er alltid én lengde kjappere.</span><div><span style="font-family: courier;"><br /></span><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Playlist:<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">It Happened Quiet, AURORA<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;">Keep it alive, Highasakite<o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;">Favourite Mistake, Linnea Dale<o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"> </span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Og sola, den faens sola, brenner hardt og høyt, skaper bra stemning når alt burde vært dystert og kjølig. Hvor er en god whiteout når man trenger den?<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Finner Elysium under skyggen av gamle trær. Et herlig mørke som senker skuldra mine ned til senter igjen. Innser at jeg er aleine, du er borte. Tror du aldri egentlig var her. Alt er illusjoner fra en forjetta fortid. Glimt, før brente bruer. Muligens.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Jeg har en tendens til, ja nesten en forkjærlighet for, å personifisere inspirasjonen og søken etter den. Svøper det inn i seksualglorifiserte tråder som gir det form av et skikkelig schtøkke med hjertesmerte og mytiske kurver. Ei drømt femme fatale som kanskje var sann. Alt er litt diffust.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det er sikkert en psykodynamisk funksjon i hjertet som prøver å make sense av en verden som faller sammen hver gang orda står stille og ingenting gir mening. Når fingra ikke rikker seg, når lyrisk sleight of hand ikke funker, når panna treffer tastene fghjghhgjjjjjjjjjjjj.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Høres overstadig dramatisk ut, men det er ikke så ille, jeg er rasende lidenskapelig på en stoisk og taus norsk måte, selvbehersket og kald, så å si utilnærmelig, som en sky gaupe i utmarka. Sammenbruddet skjer i sjela, litt og litt, til man blir en statue av granitt med måke-skit på toppen. Kan nesten kalle meg en nordisk gonzo, en reporter som prøver å sette ord på den apatiske norske opplevelsen.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Så jeg bare fortsetter innover i skogen, selv om sporet begynner å bli uklart. Lydene er dempa, nærmest avstumpa, som i bunnen av en bøtte vann. Har Kvikk-lunsj og Solo i sekken, til tross for at jeg egentlig hater smaken.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Jakter på de rette orda, bokstaver med de bra formene, noe jeg kan forelske meg i, ei Norrøn is-kvinne med blodrøde lepper og en fager barm som velter ut av en altfor stram bunad. Whiteout forut.</span><span style="font-family: Courier New;"><o:p></o:p></span></p></div>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-1016306603196315052022-03-18T23:30:00.003+01:002022-03-30T20:26:50.499+02:00Apocalypse Tomorrow<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgbawhi9kBOsSDWbu1Lp2rxoLWHK8Sdz-VFAnNju8VosqK3F3HwSiSZeIPUjjq6btK8fsBMvi5vvT_gRcFB6IADn7kiQVaWI4gFin145AbyfczyRQ81QADXAy7Nw5sE3fshMBKIaXIXj1c0_bCgdf-yag0VYtFcbJp5UemZNA2jEWfa87roVg=s1824" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1824" data-original-width="1216" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgbawhi9kBOsSDWbu1Lp2rxoLWHK8Sdz-VFAnNju8VosqK3F3HwSiSZeIPUjjq6btK8fsBMvi5vvT_gRcFB6IADn7kiQVaWI4gFin145AbyfczyRQ81QADXAy7Nw5sE3fshMBKIaXIXj1c0_bCgdf-yag0VYtFcbJp5UemZNA2jEWfa87roVg=s320" width="213" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://twitter.com/SuicideGirls">Suicidegirls</a></td></tr></tbody></table><span style="font-family: courier;">Jeg har pulesveis, men det er ikke fordi jeg er så jævlig heldig. Klæra mine er krøllete, men det er ikke fordi de blir etterlatt som to sirkler på gulvet. Øya er smale, men det er ikke på grunn av for mye nytelse. Drikker bare for hardt.</span><div><span style="font-family: courier;"><br /></span><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Playlist:<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Wasted Time, CLOVES<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Imagine You, Anilore<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;">I´m Your Villain, Franz Ferdinand<o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US"><span style="font-family: courier;"> </span></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Ser folk nyte det domestiserte livet med kone og unger på slep. Ser så faens lykkelige ut. Er ikke misunnelig. Er forundra. Prøver. På min måte. Alt flyter. Klarer ikke ta dette livet alvorlig. Det er godt mulig at jeg tar ting for seriøst. Grubler nedi glasset.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><span lang="EN-US">Ønsker ikke å være whiny, men jeg er way past point of no return. </span>Har en klagesang på leppene, uten lyd, inni hodet. Det er altfor lett å bli forført av en herlig selvmedlidenhet. Smerten i morgen blir helt jævlig, selv om akkurat nå føles dønn sweet. Sluker Lord Calvert og Isbjørn i en jevn post-punk rytme.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Ensomheten har tydeligvis små avbrekk. Jeg havna i senga med et kvinnemenneske nedi gata. Hun hadde kokainnese og falmende blekk spredd utover arma, akkurat passe tynn og akkurat passe tilgjengelig. Bare synd spillelista hennes var en gedigen turn off. Måtte passe på å komme i pausen mellom to låter. Bare skru av hodet.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Vi hadde en samtale på sengekanten, som man gjør etter en booty call, en høflig gest for å ikke virke uhøflig. Jeg var en kødd og sa at hvis du ikke bruker tid på spillelista di, så vil den aldri bli bra. Kledde på meg og traska hjem til alkohol, tanker og en pretensiøs bra playlist på spotify. Får stadig meldinger fra booty. Sier seg selv.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det høres kanskje ikke så ille ut. Dette livet med bra musikk, billig alkohol og tilfeldige tilgjengelige ligg, men alt er bare midlertidig fyll i en ubønnhørlig tomhet som aldri lar seg tilfredsstille. Det er som aldri å bli mett når sulten er evigvarende, og stadig økende. Et taust skrik ut i altslukende vakuum.</span><span style="font-family: Courier New;"><o:p></o:p></span></p></div>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-39436474458788481192022-03-16T00:03:00.006+01:002022-03-30T20:27:10.439+02:00Musik Non Stop<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: courier;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEghK9WxxwxzbNvIR3N4XcnHO6ZGdcHQUQUA05sPl5EK9DNcasCM0A7ihKp3uryAmNz0eok3_FKMt6E4TQsZUqgnXQYHk2JzMtzr6xtsk8EZWfDr1Xxz4rOyCUGUmAmEiWko39yKBA5Oavemwa9uY_bcPejo7i0LKmXrnWrMGY9bZYyXXRK9BA=s600" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="600" data-original-width="600" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEghK9WxxwxzbNvIR3N4XcnHO6ZGdcHQUQUA05sPl5EK9DNcasCM0A7ihKp3uryAmNz0eok3_FKMt6E4TQsZUqgnXQYHk2JzMtzr6xtsk8EZWfDr1Xxz4rOyCUGUmAmEiWko39yKBA5Oavemwa9uY_bcPejo7i0LKmXrnWrMGY9bZYyXXRK9BA=s320" width="320" /></a></span></div><span style="font-family: courier;">Under skyggen av gamle hauker. Vi har arva en krig som aldri burde vært vår. En kald krig som aldri blei riktig varm, bare kaldere, som is, som in limbo. Aldri helt ferdig, aldri ekte, alltid ved proxy, alltid, som en konstant angst i periferien.</span><div><span style="font-family: courier;"> </span><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Playlist:<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Musik Non Stop, Kent<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Passive Aggressive, Placebo<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Comforting Sounds, Mew<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Jeg lå covid-syk under et støvete teppe og skalv kaldt med forvirra svette. Totalt isolert i et hav av selvmedlidenhet og dagligkjøpt fritid fordi jobben ønska meg tilbake så fort feberen hadde gått ned, tross dyp hoste, tross strumastemme.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Dagene passerte i frustrert delirium av den kjipe sorten, ikke den gode som følge av for mye kodein og stimulerende substanser. Mentale ølbriller som ikke funka. Bare ga meg mer av virkeligheten. Nyhetskanaler på repeat. Bomber. Sovjet-æra tanks. Folk som kjempa for friheten, som flykta. En fucked-up tid. Generelt.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Pusta inn matt luft som skremte meg. Innså for første gang at alt hadde konsekvenser. Hadde velta meg i en indifferent suppe altfor lenge. Alt gikk for fort i en ultra-digitalisert medievirkelighet uten kommersielle filter. Vi trodde at den søte fine tida ville forbli, selv en global pandemi kunne ikke stoppe oss, men nå er alt snart forbi, vi er på vei inn i en psykologisk krig vi trodde var kald fortid.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Kan hende tragediene i Øst-Europa ga meg perspektiv, lot meg pushe gjennom viruset. Det er også mulig at den forlenga alt. Resultatet blei uansett at jeg knaska Paracet og snusa inn Otrivin for å holde det gående, slepa en prega kropp på jobb, undra er dette virkeligheten, pandemi, krig i øst, et legeme i forfall?<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Jeg er en blasert fyr med pompøse tilbøyeligheter. Bruker mer tid på utseendet mitt enn jeg ønsker å innrømme. Kjøper ikke bare en t-skjorte, fargene må passe, helst med et motiv på brystet. Formen må framheve det faktum at jeg ikke har former og er tynn.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Min mentale fortitude er delt mellom et søkelys på ytre faktorer og hjertesmerte i alle sine herlige selvdrepende former. De nuller hverandre ut. Jo bedre jeg ser ut på framsiden, jo mer stygg føles innsiden. Det burde egentlig ikke vært sånn, men det er bare the name of the game.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Lengter tilbake til en mindre komplisert tid der a leda til b og en pluss en faktisk blei to. Det var en gang en gullalder med sukker på topp, musikk var stadig ny og smakte jævlig godt, flyktige drømmer blei midlertidige virkeligheter selv om jeg ofte var blakk og alt som betydde noe var kreative ambisjoner.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Den beste konsertopplevelsen jeg har hatt var Kent i 2002 på Youngstorget i Oslo. Jeg var der med to jenter som begge likte meg godt, skoa mine var dødskule og det var helt greit å ha dem i hver sin armkrok, lot oss cup a feel, gode følelser, til duskregnet gjorde oss klamme i den svette sommerkvelden. Hva som skjedde resten av den natta, er en historie jeg sparer til meg selv.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">En sånn erindring er bittersøt. Hvordan kan noe overgå det i igjen? Det har selvfølgelig vært flere stunder siden da, men alt blei hardere, tyngre, aldri så uskyldig og forventningsfullt.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><span style="font-size: 12pt;"><span style="font-family: courier;">Sånn bølga tankene mine fram og tilbake, mellom lavtrykksnostalgi og apatiske feber-desillusjoner, svunnen kjærlighet og skarp krig. Og selv om dagene våre er altfor interessante så har jeg bare lyst til å høre på melankolsk musikk og fortape meg i noen dype øyne med avvikende detaljer i irisen. Det er simpelt. Hvorfor ikke.</span></span></div>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-84027862040826387592022-03-11T22:42:00.004+01:002022-03-30T20:27:30.157+02:00A Moth Drawn to Flame<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://pbs.twimg.com/media/FKKUWTpX0AYmXcH?format=jpg&name=large" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="534" data-original-width="800" height="214" src="https://pbs.twimg.com/media/FKKUWTpX0AYmXcH?format=jpg&name=large" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"></td></tr></tbody></table><span style="font-family: courier;">Det er fredag kveld. Sitter og drikker whisky med en slant vann oppi. Hører på god vemodig musikk. Grubler på alt og ingenting, bare lar tankene vandre hvor enn.</span><div><span style="font-family: courier;"><br /></span><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Er komfortabel i mitt eget hode, besøker gjerne de mørkeste avkrokene. De dypeste dykka stimulerer kreativiteten og åpner et lukka hjerte. Omsider begynner jeg å visualisere historier om hva som burde vært, hva som kan skje, steder jeg ikke kjenner, mennesker jeg ikke har berørt, åpne sletter og blanke ark.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Ensomhet har en nyttig funksjon hvis man skriver eller maler, det gir deg tid og rom til å skape, fullstendig egotrip i sitt eget univers. Jeg er oppslukt av savnet etter noe, klarer liksom ikke å definere det, den bare henger etter som en mørkeblå blekkdryppende skygge, smitter av på alt jeg kommer nær. Et soundtrack på repeat, bestående av langdryge melodier i moll, med bittersøte semi-poetiske vokaler.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Trodde lenge det handla om kjærlighet. Leita etter det rette mennesket, med alle de imaginære egenskapene som kunne tilfredsstille det nevnte mytiske savnet. Det sier seg selv at oppgaven var umulig, men jeg var ung og naiv, tørsten min etter opplevelser var ustoppelig. Malte natta med de merkeligste fargene, alle smakene, luktene, lydene og leppene. Likesinna sjeler sirkler ofte de samme vannhullene, og før eller siden så krasjer de sammen og blir en supernova som omsider blir til et svart hull. Først stormende sjarm og sykt bra sex sprinkla med mentale spill, så en introvert spiral med realisering, etter ca. 6 måneder, om at dette mennesket ikke er det rette. Kjærlighet og hat.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Blondt hår, rødt, svart, brunt, tynn, medium, formfull, prøvde alt, hadde egentlig ikke noen preferanser, det blei vel mer en type personlighet, den typen jente eller gutt som falt for en tynn og bleik fyr med mørkt halvlangt bølgete hår, kledd i tettsittende svarte bukser og longsleeves, som skreiv i en skinninnbundet Moleskin-notatbok på kafeer, med Joy Division i øra. Det blei mange tatoveringer, piercinger, kunststudenter og Blitz-jenter fra Bærum, kreative folk med egne issues som også hadde en ensomhet å utslette.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Møtte ei punka skreppe med langt rett hår og lugg ned i øya, alltid i Ramones-t-skjorter, svart tight skinnjakke og slitte skinny jeans. Hun elska å danse til Franz Ferdinand og White Stripes, ei low key Turbojugend med sterke meninger om alt som hadde med musikk å gjøre. Hvis man ikke hadde de riktige stilmessige attributtene så kom en ikke inn døra engang. Jeg var såpass utafor at det var innafor. Husker vi hata hverandre, men outsider-livsstilen førte oss sammen, gjorde ting interessant, særlig sex´en. Slaida inn i en periode opphengt i Jim Morrison, fortapt i et nihilistisk kaninhull, tror det blei for vilt og selvdestruktivt for ei som streba etter å bli musikkjournalist, kunne ikke vare. En natt i sterk pille- og alkoholrus hoppa jeg ut av soveromsvinduet i 2. etasje, bare fortsatte ut i den bisarre natta.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Fant omsider et annet vindu å krabbe inn i. Det som lokka meg, som inviterte meg inn, var det som skulle bli mitt livs hittil største kjærlighet i ca. fem minutter før det blei et fullstendig mareritt med årelange konsekvenser.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">For å gjøre historien litt kortere så kan jeg si at jeg begynte å søke etter svaret på de feil stedene. En sein kveld i en liten hybel på Majorstua, satt med et flak alufolie i hånda, en lighter i den andre, et plastrør i munnen. Inhalerte røyken fra en brun dråpe som rant sakte og etterlot seg en mørk stripe. Lukta var kvalmende søt. Kasta opp et par ganger. Så kjente jeg et ubeskrivelig rush i hodet og kroppen, blei dønn slapp, til alt blei varmt og drømmeaktig. Seigna sammen fra lotusstillinga på gulvet. Blei liggende der noen timer, sovna. Det var noe av det farligste jeg hadde prøvd, men følelsen var fantastisk. I hvert fall den første tida. Jeg begynte å jage drager.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det tok meg nøyaktig ti år å bli rein. En surrealistisk tilværelse der jeg klipte håret og flytta ut på landet, begynte å kjøre en SUV med firehjulstrekk og fikk en jobb på institusjon. Dag inn og dag ut med fullstendig tomhet og isolasjon, bare for å slippe å føle, eller tenke. Rørte ikke musikk eller bøker en eneste gang de første ni åra, de hadde liksom ikke en funksjon lenger, sensa ikke noe likevel. Blei et anonymt fjes i massen, en skygge med en skitten hemmelighet, en mønsteransatt. Levende død.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Opplevde fødselen av to barn og blei permanent traumatisert på en god måte. Det røska hardt i alle de komatøse reseptorene i sjela mi, jeg våkna opp igjen kan man si, grein til og med for første gang siden barndommen. Frykten, stoltheten og urinstinktene gikk amok i noe som bare kan sammenlignes med en trip på altfor sterk syre. Da ting begynte å roe seg igjen så satt jeg igjen med spørsmål, altfor mange, uten svar.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Begynte å høre på musikk igjen. Hjertet ordna resten. Det høres kanskje litt meh ut, men det er sannheten. Begynte faen meg å lese bøker igjen også. Holdt meg til klassikerne. Orka ikke samtidige. Det minna meg kanskje for sterkt om alt jeg hadde gått glipp av de siste ti åra, hvem veit. Hemmingway, Salinger og Goethe holdt. Pluss litt til.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Nei, det er ikke mye som har forandra seg, men verden har gått videre. Det er så mye jeg ikke forstår lenger, alt muterer hvert femte minutt, hvorfor engang prøve. Bare la det gå sin gang. Mistenker at vi ender opp ved null likevel. Enkelte eksistensielle ting endrer seg aldri. Hvem er jeg? Hvem er du? Hva er vi i forhold til hverandre? Ensomhet krysser alle barrierer. Ensomhet krysser alle spor.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det eneste jeg veit er at jeg liker lyden av butikkjøpte isbiter i et drinkglass med kanadisk whisky oppi. Det holder. For nå. Til i morgen. Til det beyond.</span><span style="font-family: Courier New;"><o:p></o:p></span></p></div>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-65482814024477926922022-03-09T00:57:00.004+01:002022-03-30T20:28:45.093+02:00Comme Avant<p><span style="font-family: "Courier New";"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEi2y_DI7ciI1uhcwIuzob0W8weKlQyvGp2-KiqNZvyPsRAFAs0FTyZ4Lhipol6ZtEufET44JD2Afdu2__j2I6LqaLPpHi1iffCqS2sH-Z7_P3nCg6XCWVxFi3pvRQV4k6BBOsty2QUazRFUzvBACOmYOp2JXN97LH20P9LcbNja-GtxWQHnZw=s640" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="640" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEi2y_DI7ciI1uhcwIuzob0W8weKlQyvGp2-KiqNZvyPsRAFAs0FTyZ4Lhipol6ZtEufET44JD2Afdu2__j2I6LqaLPpHi1iffCqS2sH-Z7_P3nCg6XCWVxFi3pvRQV4k6BBOsty2QUazRFUzvBACOmYOp2JXN97LH20P9LcbNja-GtxWQHnZw=s320" width="320" /></a></div><p></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: courier;"><span lang="EN-US">Lang vei. </span><span>Fjernt forbi der øyet kan se, og bortenfor. Gule felt av svaiende rug. Klaser av hvite skyer på en brennende lyseblå himmel. Store bobler med støv i kjølvannet av en champagnebrun bil i altfor høy fart. Retroromantisk musikk fra vibrerende høyttalere, leker ertende i øret, gjør oss øre, drømmer persepsjonen tilbake til 1955. Lukta, smakene, lydene, alt.</span></span></p><span style="font-family: courier;">Playlist:<br />Comme Avant, Chløë Black<br />Shades of Cool, Lana Del Rey<br />Just a Game, Cathedrals</span><div><br /></div><div><span style="font-family: courier;">Jeg, i klassiske Ray-Ban Wayfarer, tortoise, brune glass, håret dratt bakover med parfymert pomade, maskinkort på sidene. Hvit genser strikket i bomull med v og krage, tre knapper, kakibukser ned til anklene, hvite sokker brodert med bisarre figurer, rosa detaljer.</span></div><div><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Du, i en svart liten sak med splitt opp til venstre hofte, altfor høyt, bevisst, avslører en liten bit av hudfarga undertøy med blonder. Skinnende platina hår i bølger overraskende uberørt av vinden fra åpne vinduer. Blanke røde lepper, fyldige og merkelige som en drøm. Barføtt og uskyldsren. Enorme øyevipper med kraften til en storm, svarte som natta, uvirkelige.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Husker at du pleide å kalle meg Gatsby. Vi hadde en bevisst klisjéfylt Fitzgerald-greie på gang. Jeg kom fra den lavere middelklassen, men greide å klore meg opp rangstigen uten riktig utdannelse, med godt kalkulerte investeringer i kryptovaluta, enkelte lyssky vendinger underveis. Alt er lov i en brave new world når gullrushet blir mainstream og selgerne av spader, hakker og proviant tjener mer enn graverne. Oppnådde drømmen kan man si. Alkohol, rusmidler, biler, kvinner, menn, alt mellom, mangla aldri noe. Helt til jeg så deg på andre siden av det gigantiske art nouveau-rommet. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Var aldri god på small talk. Likte ikke å bruke opp tida mi på ting uten dybde. Kunne bli litt slitsomt, selvfølgelig. Det gjorde meg til han sære fyren med shoegaze-vibber når alle dansa til hysterisk glad EDM. Hadde en tilbøyelighet mot pompøse og sammensatte gester som virkelig betydde noe. Det var sånn jeg vant deg over. Tror jeg. Innbiller meg at det var et eller annet med galskapen i øya mine da jeg stod på knær med en hvit halvslapp restaurant-rose i hånda og proklamerte min enorme kjærlighet for deg, at du var det vakreste vesenet jeg hadde hvilt øya mine på, at du bare måtte bli min, eller så ville jeg rett og slett dø. Halve rommet i taushet, i sjokk, i avsky, med et snev av ærefrykt. Var cocky, følte at verden gjemte seg inni neven min. Håpa ingen lukta whiskyen i ånden min. La litt vekt bak. Pusha.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Vi lekte hide and seek mellom forglemte piletrær i en hage på falmende vestkant. Løp rundt som om vi var forvirra lykkelige barn. Vi var voksne og pulverhvite på nesa, hadde aldri hørt noen le så hardt som deg, det borra seg langt forbi membranen inn i kjernen. Fanga bak det neste treet, svøpt inn i et dyrt ullpledd, mykere enn en varm vind, lukta av norsk sommerhage med den vanlig mistenkte floraen, blanda med Mailly over en lav sko, røde bær, sjenert hud og ei inneslutta kvinnes begjær.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Foretrakk vanligvis brun sprit, men når man er i Rome så er valga enkle, var uansett fanga i et høykulturelt romantisk spill som de færreste noensinne ville forstå. Vi var forelska, i et vakum omslutta av høye velstelte hekker ingen kunne se gjennom, verden kunne brent. Langt sølvblondt hår som bølga i kjølvannet av øyeblikket du akkurat befant deg i, tida stod stille i sekvenser, små frekvenser som gjorde store hopp i hjertet mitt hver gang du smila.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Du hadde forsterka kvaliteter som krevde ressurser og en vilje til å gjøre alterasjoner langt forbi point of no return. Den gemene hop mente sitt, men de ville aldri ha alternativene, de var uansett totalt uviktige da jeg falt hardere enn bly. Estetikken din var perfekt. De gjenspeilte sinnssykdommen og apatien som bare den velfødde minoriteten makta. Du bar dekadansen med en relativ verdighet, bare gjorde greia di, uten en eneste tanke ofra, en varm midtsommerkveld i hovedstaden.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det forundra meg alltid at ei som du forelska deg i meg. Det kunne vært noe i den direkte naturen min. Hvis jeg bestemte meg for noe så retta jeg hele sinnet i den retningen, uten hemninger, uten medynk, for å vinne, for å overgå inngangskostnaden, økonomisk, filosofisk, poetisk. Kanskje var det volden jeg naturlig hadde i henda, merkene på kroppen min la aldri skjul på potensialet jeg bar på, lengdene jeg ikke skydde. Det gjorde muligens ideen om meg virkelig. En kobling til den ekte verden. En sprø fyr som venta ved bilen deres hvis de sa noe fornærmende, en som gikk fra null til hundre når andre fortsatt stod og prata piss. Et slags monster.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Hardcore puling og glansbildesjablonger. Helt grei champagne, nederlandske drivhusjordbær, stram ost fra en sjappe på Frogner, First Price papptallerkener. Trashy på en bombastisk måte. En forvirra tid. Samtalene våre trakk det opp. Betydelig. Hang meg opp i rød leppestift på kanten av krystallglasset, blei litt tent av avtrykka dine, innbilte meg de merkene et helt annet sted. Svimmel i en svinnende sol, trykkoker i hodet, dempa lyder av biler og folk som passerte, matte ekko gjennom én meter hekk i dybde, to i høyde.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Lå og hørte på historiene dine, bare slappa av med et stettglass mellom fingra, beundra leppene dine da fortalte om hvordan du savna snail mail, lukta, teksturen, den skarpe brevkniven på pulten. Analoge minner fra en skurra oppvekst som enda ikke hadde blitt digitalisert.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Jeg kunne ikke relatere, alle mine lykker hadde blitt skapt i overgangen fra en gammel verden til en ny. Alt før var blankt. Ga egentlig faen. Skyldte ingen en dritt. Tradisjoner var noe som burde brytes ned, det eneste jeg jaga var det gode liv, substanser, opplevelser, kanskje noe å varme seg på når kvelden nærma seg. En evig opportunist, en middelklassekriger, alt i fart, ingen blikk tilbake, selvpåført ensomhet.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Holdt tilbake. Ville ikke åpne opp så tidlig, for alt jeg visste så var du en fling som ville fly ut av vinduet ved neste daggry. Kunne ikke vite om kompliserte ting var i horisonten, eller at sinnssyke kjemiske reaksjoner ville fucke opp hjernen, den nøye planlagte degenereringa blei sideraila. Du var et gapende sår på den tørre huden min, og jeg pirka, bare for å holde deg åpen og akkurat passe infisert, likte det, følelsen var god, svei noe jævlig.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Sykt campy. Uten å mene det. Noe var off. Interessant nok. Det var awkward øyeblikk med stille pinligheter som best beskrives av varsomme små ord uten onde hensikter. Man kunne kanskje kalle det nervøs naiv flørting mellom to vingeskutte sjeler som ikke hadde mer å tape, en liten stund med avbrekk fra dysterhet og dårlige smaker i munnen, et bokmerke i en feit roman. Mulig jeg la for mye i det. Kan hende det var akkurat det jeg følte. Om ikke annet så var det noe jeg trengte.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Vi var fulle på champagne og annet forefallende. Elska den buzzen. Den frarøva oss alle sosioøkonomiske ambisjoner og evner til å beholde klærne på. Ingen faux pas. Helte kald boblende alkohol på brystet ditt bare for å se den hvite kjolen klistre seg fast til huden, gåsehud, stive brystvorter, eimen av franske druer.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Jeg hadde enveisbillett til et varmt sted langt der nede, det var ikke noen vits å prøve, jeg bare gjorde, og du lot meg. Mistenkte sterkt at du hadde samme destinasjon som meg, om ikke like selvbevisst, mer indirekte, med et snev av god kristen selvforakt, som i sin tur gjorde alt mer fristende, uunngåelig. Du skinte sterkere enn en stjerne da du vrengte av deg den våte kjolen og slang den bak et sted. Blenda alt. Med hvitt lys og dampe løfter om noe bedre. Gresk klassisk galskap i hagen. Mental vold mot imaginær hud. Blod, dype kutt.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Sceneskift. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Alt ligger bak oss. Vi er landeveisrøvere, vi er lamento, eksos i håret, støv i porene. Lyse solbrilleringer rundt øya, lyserød hud på arma, en frihetspatina som vanskelig kan skjules. En bittersøt spilleliste på anlegget, bare for å understreke den riktige stemninga. Små dryss av høst på seinsommeren.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Du sitter i fanget mitt. Hviler det tunge brune håret på skulderen, dytter kinnet inntil brystet, bølger med pusten. Jeg snuser lufta inn, ingen lukt. Det forundrer meg uten sjokk, enkelte er bare sånn, ingen eim, ingen trekk. Er bare pene å se på, er bare nada. Så deilig. Å være dem. Eksistere for å eksistere. Beundrer deg, idealiserer.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Uten belte. Hvis den neste svingen blir vår siste, hvis vi møter en semitrailer på femti tonn, så ville det vært helt greit. Ikke at jeg håper at det skjer. Bare sier. Vi stopper på en tilfeldig rasteplass et sted mellom nord og sør. En solnedgang like bak et autovern. Piler som braker forbi. Fingra dine vikla inn i mine. En behagelig akseptert stillhet mellom to folk som ikke trenger å si noe.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det er natt og du ligger ved siden av, stirrer, tror at jeg drømmer om deg, men det jeg ikke har fortalt, er at den eneste drømmen for meg, er valium. Jeg er på flukt fra Arkadia, metropolen der drømmer blir virkelige, men marerittene mer sannsynlige.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Et eden av gull, på toppen av bakken, skjermer synsvidden for alt mørkt som ligger østenfor. Forfører meg med søt sang og tomme løfter i bunnen av en klar glassflaske. Det iskalde regnet henger alltid utafor inngangsdøra, som en sinnssyk og lojal sidekick, bare venter. Klar til å gjøre de såleslitte All Stars´ene våte, gi dem den deilige lukta.</span></p></div>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-55523610678595572342022-02-06T22:04:00.003+01:002022-03-09T22:58:13.713+01:00High Alone<p></p><div class="separator" style="clear: both; font-family: courier; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgATvJKCKB7E5f9qN2gxzEPvYoyumltTLUhho-uljX-eJqnMu25_tBc2uiCtO0TgldSFlDXIRnrKi-KDa1E7fJwzxGLds7Ppq5XoiCfkRWHJBnGO8c52vG9lr_efqGhbgRi7BDwTGM5qN3mmy1rFLh05KuZTOIhqKQknMK7P-Yg4noYee7ewg=s1104" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1104" data-original-width="1098" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgATvJKCKB7E5f9qN2gxzEPvYoyumltTLUhho-uljX-eJqnMu25_tBc2uiCtO0TgldSFlDXIRnrKi-KDa1E7fJwzxGLds7Ppq5XoiCfkRWHJBnGO8c52vG9lr_efqGhbgRi7BDwTGM5qN3mmy1rFLh05KuZTOIhqKQknMK7P-Yg4noYee7ewg=s320" width="318" /></a></div><span style="font-family: courier;">Antar at jeg er akkurat som dem. Prøvde å være annerledes. Sherpajakke i denim, brune vintage boots, smale svarte bukser, t-skjorter med bandlogoer, håret dratt bakover med pomade, dyster industriell indie i øra, en jævla uniform. Et skjold som skjuler en sakte nedtur i selvforakt og desillusjon. Er ikke ung lenger, men midtveis i livet og burde ha shit på stell. Har ikke lyst. Det er ikke noe som skremmer meg mer enn konformitet og overgivelse. Selv om sannheten er at jeg ubønnhørlig har hengitt meg til mammon og latt gullmyntene lindre problemer, midlertidig.</span><p></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US" style="font-family: courier;">Playlist:<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US" style="font-family: courier;">High Alone, Sevdaliza<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US" style="font-family: courier;">This is Hardcore, Pulp<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US" style="font-family: courier;">Night Call, LIA LIA<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span lang="EN-US" style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Ytrer meg i generelle termer, kjemper for små ubetydelige seirer i hverdagen, putter foten foran den andre, puster, er selvhøytidelig på en ikke-gøy måte. Bruker tiden på Netflix, HBO, shopping og porno, har en liste med cosplayere jeg følger, gidder ikke betale på Patreon, så jeg tråler lugubre forum med likesinna svin. Det er noe med ei pen tatovert jente i manga-kostyme. Helst med puppa veltende ut og rumpa i alle retninger. Er så avstumpa at jeg ikke ser noe galt i å se på disse bildene når jeg er i samtale med andre. Folk flest prater bare i en retning likevel. So what hvis jeg har blikket ned i telefonen. Hvem bryr seg.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Har flere tekster som trenger ferdigstillelse, en siste finnish. Like før målstreken. Den lengste avstanden bak meg og de tyngste takene foran. Ideer og visjoner sirkulerer kanten. Men, så mister jeg plutselig motet, lar meg avskrekke, det er en usynlig magisk barriere et sted som ikke kan penetreres, får ærefrykt og blir svak i hele kroppen. I henda. I hodet. Overalt. Eier orda, behersker kraften, holder sverdet, helt til selvtilliten brister og alle illusjonene faller sammen. Et fundament bygd på sviktende grunn. Innser at skrivesperra har bevega seg inn i et nytt stadium, får meg til å tvile på alt hittil og herfra. Overbeviser hjernen min om at det er sånn det funker, lidelse, øyeblikk med forelskelse, objektivering, over-seksualisering, fornedrelse, elsk, hat. Skriving.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span><span style="font-family: courier;">Kan ikke gjøre annet enn å hengi meg til skjebnen og retningene den vil ha meg i, samme hvor dysfunksjonelt det føles, samme hvor utrygg isen virker, samme faen. Det er muligens pretensiøst, troen og håpet på at det man produserer faktisk har betydning, når så mange før har feila, når fallhøyden virker uendelig, når det ikke er noen enkle veier ut. Må gamble litt. Som med alt i livet så fins det ingen garantier, unntatt døden selvfølgelig. Døllheten i meg sier disse banale tinga når rommet er mørkt og ting beveger seg i periferien, og stillheten kryper nærmere som en suspekt Grindhouse ninja, dreper meg med herlige stereotypiske kniver smurt inn i nødvendig selvbedrag. Gjør meg til hovedpersonen i min egen film. Beføler sinnet med akkurat rett mengde forherligelse. Verdt det, å fortsette, bare litt til, til neste korsvei.</span><span face="Calibri, sans-serif"><o:p></o:p></span></span></p>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-44374005402461196392022-01-05T21:20:00.005+01:002022-03-10T01:55:35.814+01:00Skrivesperre, og<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">«Secrets, Regard»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"></span></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://pbs.twimg.com/media/FKn6HeGXMAYS1ng?format=jpg&name=large" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="800" data-original-width="533" height="320" src="https://pbs.twimg.com/media/FKn6HeGXMAYS1ng?format=jpg&name=large" width="213" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><a href="https://twitter.com/SuicideGirls">Suicidegirls</a></td></tr></tbody></table><span style="font-family: courier;">Har hemmeligheter. Ting som ikke tåler dagens lys, ting man drar frem når månen står høyt og tankene blir tyngre enn nødvendig. Imaginære knivblad som snitter opp den emosjonelle huden, inn til beinet, forbi alle rasjonelle innfall, bortenfor det som kvalifiserer forstanden.<o:p></o:p></span><p></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Prøver å minne meg selv på at jeg fortsatt er ung, men sjela er så jævlig gammel at det er dønn umulig. Drikker mezcal og hører på dyster russisk elektronisk pop. Veit ikke om jeg liker det. Eneste som er sikkert, er at kroppen blir bedøvd. Bare glir ned. Etterlater en merkelig røyka smak som minner om bensin eller noe. <o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Hadde en slags eksistensiell krise i juleferien. Innså at det jeg skriver kanskje ikke egner seg til å blogge. Erindringer, erfaringer, fabuleringer, alt smelter sammen i en delirisk ball dyppa i opium og selvdestruktive påstander. Det utfyller ikke noen spesiell funksjon annet enn å være kvasipoetisk og ramblete når folk egentlig vil lese om sykdommer, trening og mote.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Skriver flere timer hver dag, og setter alltid av noe tid til tekster som skal legges ut. Tror det er av gammel vane fordi jeg en gang hadde en blogg som var middels aktiv og passe lest. Instinktet er vel at det utfordrer meg, pusher meg, kontra det å jobbe isolert dag etter dag, med tekster som omsider, etter flere måneder, blir sendt til en håndfull mennesker som et førsteutkast. Noe umiddelbart. Håndgripelig.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Jeg var full. Vurderte å slette alt online. Bare fortsette alt i den sedvanlig introverte stilen, som normalt. Var kanskje usikker på hva jeg faktisk forventa. Noe. Blei fanga av den fake kulturen sosiale medier har omfavna oss med, innbilte meg at alt handla om hvor mange klikk man får, hvor mange som «bryr» seg. Helt en åpenbaring ramla i fanget en sein kveld med tequilafylla foran Macbooken.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Fuck it, det som faktisk teller er hva jeg får ut av det og om det hjelper den daglige skrivinga. Egentlig er jeg rasende likegyldig til hva tilfeldige mennesker mener, jeg jager et sluttprodukt som gir meg ambivalente følelser, et ultimat mål med substans, noe endrende, undrende og ulende. Bare tanken om at ting ligger ute et sted hjelper. Det var sånn det starta. Et ekko i ingenmannsland. En stilk uten blomster på en idyllisk slette. Rop uten lyd. Bare var. For å være.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Er tidvis rusten og hjemsøkt av inspirasjonstørke, skrivesperre og en kollaps i selvtilliten. Det er drepende å sitte flere timer med tvil og avsky ved tastene, på bunnen, i dager som renner bort sakte, en etter en. Helt til det endelig løsner igjen. En bølge som blir ridd hardt. Faen. Det å skrive er en berg-og-dalbane. Elsker det. Hvem ville ikke, når det endelig kommer en utløsning så er ekstasen sterkere enn alle substanser, det får hjernen til å smelte, alt blir diffust og uvanlig, ekstraordinært. Jager drager.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det eksisterer et kommunikasjonssammenbrudd. Ikke med menneskene rundt meg, men mellom hjernen og sjela. Båndet er knekt og det eneste jeg lengter etter er å gjenopprette de riktige forbindelsene igjen. Konflikt med familie og venner jeg en gang brydde meg om blei kollateral skade i min søken. Det var ikke til å unngå. Er ikke stolt. Det bare blei sånn.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Shiten jeg skriver er kanskje ikke glansbilde og glade farger med sløyfer på og all den dritten. Orda mine har en viss kulør som appellerer til melankolske vesener med svakhet for svart og gråtoner, folk som går i mørke plagg når sola skinner, indie-mafian i Chuck Taylor eller combat boots, med tatoveringer på arma som ikke er en sleeve, jævler som fortsatt røyker selv om alle sier at de kommer til å dø. Som om det er avskrekkende.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Tanken har slått meg at det er en stor mulighet for at de orda jeg ytrer ikke er så bra. Det er en risk jeg må ta. Føler sjøl at det er stort potensial i sinnet. Bare hopper ut i det. Har et ego som i perioder er større enn sunt. Hører på Guns N´ Roses og masturberer sinnet opp til høye høyder. Jævlig cocky.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span><span style="font-family: courier;">Issuet nå er at b´yner å bli full. Spillelista på Spotify drar meg i rare retninger. Bee Gees, Grimes, Guns N´ Roses, Lupus Nocte, jeg ville vært en dårlig hipster, en skam. Alt handler om følelser, ikke hva vennelista mener om spillelista.</span><span face="Calibri, sans-serif"><o:p></o:p></span></span></p>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-14777458298644962052022-01-05T21:19:00.003+01:002022-03-09T23:07:25.928+01:00World of warcraft 12<p style="margin-bottom: 0cm; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span lang="EN-US" style="font-family: courier;">“New Dawn Fades, Joy Division”<o:p></o:p></span></p><p style="margin-bottom: 0cm; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span lang="EN-US" style="font-family: courier;">“November Rain, Guns N´ Roses”<o:p></o:p></span></p><p style="margin-bottom: 0cm; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm;"><span style="font-family: courier;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: courier;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEh0-1y3IOunCpKKj0qGijxibWjqQoj1u8b9euuU0-RRtBJ1lQzchHm4LTtqI3WowRXV7GSjPzYHqn1rVtQyNsy-qPQ6OuIfVV1Gc99IzlrtfBmuNAIhpSwwShzYQWx6P4dY1DbVT3Gx9gHf7SRQk3aZaQOZVxfLAebbMKeFsRar-gnDW7fstw=s247" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="247" data-original-width="204" height="247" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEh0-1y3IOunCpKKj0qGijxibWjqQoj1u8b9euuU0-RRtBJ1lQzchHm4LTtqI3WowRXV7GSjPzYHqn1rVtQyNsy-qPQ6OuIfVV1Gc99IzlrtfBmuNAIhpSwwShzYQWx6P4dY1DbVT3Gx9gHf7SRQk3aZaQOZVxfLAebbMKeFsRar-gnDW7fstw" width="204" /></a></span></div><span><span style="font-family: courier;">Det skjedde stille. Øyeblikket der jeg innså at livet var en lost cause. En nedadgående spiral. Tilfeldige hendelser satt i gang med onde hensikter og horete avvikertendenser. Kunne bare ikke hjelpe meg selv. Fristelsene, flukten fra kjedelig middelmådighet, dekadent livsnytelse. Det var noe varmt og familiært i undergangen, noe vakkert, tilfredsstillende og poetisk.</span></span><span lang="EN-US" style="font-family: courier;"><o:p></o:p></span><p></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Vi gikk oss vill i trappeoppgangen. Det lukta gammelt støv på steingulv. Blanda med inngrodd eksos og sigaretter fra en svunnen tid. Da estetikken var annerledes, enklere. Kalde ruglete vegger av betong malt med hvitt. Nostalgiske rekkverk i stål og avflassa burgunder, en mørk patina slitt glatt etter tusenvis av henders strykende klamring. Lyder bølga mellom flatene til de døde ut i en metallisk klang langt der oppe, eller nede.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Et gisp etter luft. Myke lepper. Tunger rullerende, undersøkende. Smaken av søt scotch og skarp Marlboro Red. Duft av Black Opium. Kaldt dirrende lysstoffrør på randen av mørkt. Deg inntil veggen med den svarte frakken min på fordi det begynte å bli kjølig, selv om det var midt på sommeren, at du frøys, at jeg gikk med frakk, merkelig, samtidig dønn riktig. Du pusteprata søte ord med den lyse gjennomtrengende stemmen, retta på en tynn rød sommerkjole som hadde uvanen med å krype oppover de hvite låra, prøvde å være anstendig. Visste bedre.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Var vanligvis ikke redd spøkelser, selv om jeg ikke våga å se meg selv i speilet. Hadde egentlig ikke motivasjonen til å fortsette, men berusende substanser og kjødelige rendezvouser fikk det til å skje. Jeg hadde en predestinert rute mot et visst sted, alt mellom var et tidsfordriv, hvorfor ikke fylle det med noe som ga mening, hvorfor ikke konsumere masse alkohol, sigaretter og sex, hvorfor ikke drysse toppen med eksistensielle kvaler og avvikende holdninger, hvorfor ikke. Det mest intellektuelle og kunstneriske jeg kjente. Det handla om nihilisme og vissheten om at ingenting ga mening fordi vi var fordømte, alt fremover var degenerering, slutten.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Du var mitt favorittfeilgrep. Du var giften jeg drakk grådig av begeret. Hadde ikke lyst til å slippe deg for nær, ønska å holde deg på en viss avstand så ting ikke blei for ekte. Det blei vanskeligere for hvert sekund som passerte, særlig da du stirra inn i øya mine med de tunge vemodige øyevippene bølgende opp og ned. Visste at jeg hadde deg fordi du gjorde stemmen din et hakk tynnere hver gang du prata til meg, inhalert sensuelt helium, tilgjort, animert som bare seksuelt aktive og forelska kvinner makta, små knekker på slutten av setningene, svakt impliserte stønn.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Jeg var hul på innsiden og like kald som steingulvet vi stod på. Du bragte ilden til is-hjertet, bevega deg i lys selv om jeg var mørkere enn døden. Flikring i lampa, nattsvermere som krasja patetisk, om og om igjen. Eimen av hvit luft mot huden, nupper, klam, kald, en tynnslitt linje mot feber, vemodig rus mellom to tragiske karakterer i en antihelt-bok, u-perfekte, uendelige usynlige gjengangere.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Hånda di var en varsom kniv som brant, striper av blod nedover arma, dype snitt av selviske intensjoner og gjensidige ambisjoner, på langs, ikke tvers. Dråper som ikke var røde, eller blå, men noe fremmed, et emosjonelt ekko fra langt inni deg, noe som slo mot meg hver gang jeg løfta kneet ditt inntil hofta mi.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Tørst. Kjente et sug som bare blei lindra da jeg fant den lille flaska av sølv. Kunne vært en løgner og sagt at fingra ikke skalv da jeg prøvde å skru av den glatte korken, burde kanskje pynta på sannheten med mer elegante fakter som ikke avkledde meg og avslørte en luguber svakhet i rustningen. Vi hadde passert alt sånt. Du hysja og hjalp meg, sa at det var mye mer, at vi ikke hadde noe å tape, at du var akkurat den samme. Fortapt. Infantil.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Vi delte en sigg og kjente på natta. Begynte å bli svimle, snøvla behagelig med slappere holdninger, ting som tidligere var viktige blei liksom så ubetydelige, alkoholens deilige pledd, dekka oss med sine omhyggelige kjærtegn, gjorde oss modige. Stod henslengt inntil rekkverket og lytta til de bisarre historiene dine. Tross dybden i alt så likte jeg best å se deg fortelle dem, munnen, håndbevegelsene. Du var smart, men du var mest av alt pen, og som en simpel fyr blei jeg opphengt i den audiovisuelle opplevelsen, stemmen, bølgene.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Forskjellige farger, varierende skygger, dager, netter, søvnvandrende, rundt hjørner, Ian Curtis på øret. Soloppgang, for enkelte symbolet på en ny dag med naive muligheter. For meg innebar det bare at de mørke ringene under øya blei synlige, luktene tydeligere, og at jeg trakk inn på de tristeste pubene med tidligservering og lave priser. Hvis det var slutten av måneden og blakkheten sugde hardt så skrapa jeg sammen rusket, hamstra Tuborg og fant en skygge i parken. Det var de dagene jeg skreiv best, pennen var en kanyle, notatboka hud og orda det som blei pumpa inn. Blei høy på min egen shit, var ikke vanskelig.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Var egentlig ikke suicidal, hadde bare en selvdestruktiv atferd som gjennomsyra hele personligheten. En svakhet for å balansere på kanten. Økende mengder rusmidler. Et forsøk på å utvide de smale horisontene. Dyrekjøpte øyeblikk, som i sin tur forhøya den skjødesløse risikotakinga, atspredelser i gråsoner. Alt var kanskje et forsøk på å rømme, hvem veit, ting glei over i hverandre, blei uklart, skurra. Det bragte eksplosive elementer inn i livet, shit som ikke var bra, men som forbedra mine kunstneriske aktiviteter, queue deg.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Vi kyssa. Vi var svina som kunne stå midt i gata og rå-kline. Ikke fordi vi nødvendigvis ga faen, men fordi det var alt som eksisterte akkurat da. Det er mulig at blikka av ubehag blanda med enkelte innvidde smil ga oss et kick. Hvorfor ikke, vi så bra ut, alt var uansett en illusjon. Vi var inneslutta nevrotikere med et selvmotsigende behov for å bli sett. Det var en paradoksal cocktail som knusa like mye som den berusa.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Du hadde Rita Hayworth pinupgreia på gang, en sterk kontrast til de harde kantene i post-punken jeg omga meg med. Lana Del Rey krasja sammen med Joy Division, vintage seksualitet krydra med industriell pop, et kompromiss som passa oss begge, perfekt for en dystopisk by, en bra start på opprør, fylla og morbide fascinasjoner i de seine timene.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det blei spilt en sang på den emosjonelle radioen som vi begge tuna inn på. En skikkelig godlåt som passa vemodige sommernetter da planeter var akkurat riktige i forhold til hverandre og alt bare klaffa. En livslinje mellom to autonome noder, noe magisk. Betydningsfullt. Midlertidig utopisk. Alle trenger å være barnslige innimellom, uten forbehold, uten bekymringer for hva som kommer etter. Bare sveve i lufta, gjøre dumme ting, le rått.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Tunge bombastiske toner. Progressive hender, knær, rå hud. Følelser som bly. Sprø tanker utløst av fine smaker, øyeblikkelig galskap fordi luktene erta sansene. Kroppen din var et kart, og jeg utforska som om alt var nytt for første gang. Det var mer enn kokainhjertet mitt makta, nesten så det brista, eller punkterte, vanskelig å si. Dramatisk var det og jeg var klar til å kutte over hovedpulsårene bare for å være nær deg. Blei pompøs i mitt stille sinn, kan ha vært alkoholen og opioidene som spøkte med forstanden. Mulig det var åra med rovdrift på psyken, det eneste jeg visste var at jeg likte deg.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Inspirasjon var en bitteliten flue så altfor vanskelig å fange. Derfor slukte jeg deg rått. Du var et kanvas dekka av fremmede motiver som romma hemmeligheter jeg ikke klarte å tyde, begge arma dekka av tatoveringer hele veien opp til kragebeina og ned til puppa igjen. Blekk uten pauser med mer romfølelse enn et dystert Joy Divison lydlandskap, selvpåførte arr og smerte, burde fått meg til å tenke på New Dawn Fades, men som minna mest om November Rain og Guns´n, akkurat passe selvhøytidelig, akkurat nok til å føle smaken av frustrasjon, ikke ulikt den bittersøte essensen av forelskelse, noe dødelig, på grenselandet.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Rock ´n´ roll-dekadens, sammenbrudd i sjela, et lokomotiv som penetrerte alle murer, et coked-up ludder med kreppa hår og blankt lær over de utsatte stedene, svinebundet, hengende opp-ned med røde pumps, svingende fra side til side, vi bevega oss i et gresk villnis av aseksuell arroganse, vin, bare bryster, svingende pikker og jævlig harry åttitalls-musikk. Bisart, jeg fikk femtitalls-vibber hver gang jeg så deg, men sannheten var at du hadde en svakhet for tatoveringer av slanger som slynga seg rundt armen, med tigre og flammer, kanskje et par roser, pistoler. Øyet som ser maler de motivene den ønsker, og selv om jeg var predisponert i visse retninger så var resultatet det samme, sex. Mye av det. Fullstendig degenerert.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Vi dykka etter svarte perler i et isblått hav. Fullstendig dekka av mikroplast og kjemikalier som en dag ville gi oss uthulende kreft. Jeg kunne ikke si om du var den rette, men følelsen jeg fikk var god. På en jævlig skummel og farlig måte. Det var hele pointet, hvem trengte en trygg havn med ferdigpløyde ruter helt inn til kaia, vekk fra alle skjær og nedsenka skrot. Jævlig kjedelig. Var transfiksert på den sterke sminken, de blanke leppene som opplagt ikke var helt naturlige, håret, neglene, overdrevne pupper og hofter som gynga bestemt, du hadde brukt mye tid, og jeg var den siste setninga du ytra før alt blei neon.<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"> </span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Jeg var den mest prostituerte her. Trengte ikke påminne meg. Det var ikke mye jeg ikke ville gjort for å oppnå eufori, enten fysisk eller kjemisk. Var ikke ripped som en bola idiot, men tynn på den måten som var nødvendig etter livsstilen. Ett måltid og alkohol seinere på kvelden hadde en god effekt, den gjorde meg attraktiv for de rette jentene, synergi.</span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p class="MsoNormal" style="margin: 0cm;"><span style="font-family: courier; font-size: 12pt;">Behagelig nummen. Fullstendig blottlagt. Smerte. Blått.</span></p>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-33917671714182624592021-11-25T19:31:00.005+01:002022-03-09T23:43:09.532+01:00Kaleidoscope på julekonsert<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><i>«The Heaviest of Storms, Pale Honey»</i></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><i><br /></i></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: courier;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhKKa0XVmnkUfyW5Q3MTmGF4GsbFcX3R5wVWGH4AkpoiOMzKxHsL9P_JqPwDgxnxpYQTQ6Dqz8OwgXo6iHidCesaq0XZ_tVAPhAYGmWDJNu55A7WwByHksBl8M88GsxINYSEJNmoyb3e9SdjdXvbs0xFXFXuNG32AAcj921FRsQf1_zq5EpVQ=s1000" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1000" data-original-width="1000" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhKKa0XVmnkUfyW5Q3MTmGF4GsbFcX3R5wVWGH4AkpoiOMzKxHsL9P_JqPwDgxnxpYQTQ6Dqz8OwgXo6iHidCesaq0XZ_tVAPhAYGmWDJNu55A7WwByHksBl8M88GsxINYSEJNmoyb3e9SdjdXvbs0xFXFXuNG32AAcj921FRsQf1_zq5EpVQ=s320" width="320" /></a></span></div><span style="font-family: courier;">Sakte død på julekonsert. I en kirke omgitt av stillaser. Et symbolsk mausoleum fylt til randen med eldre, syke og forplikta pårørende som motvillig måtte tanke-vandre. Karaoken til en eller annen avdanka middelaldrende idoldeltaker. Det er bare folk på slutten av livet eller som mentalt ikke helt veit hvor de er som liker sånn shit, vi andre bare aksepterer det som en del av noe så vagt som tradisjon, noe vi gjør for å please mor, noe som må gjennomføres så vi ikke blir guilt trippa hele november og desember, skyt meg nå. Helst i hodet. Med noe grovkalibra.</span><p></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Mista meg selv på vei til Engla land. Fant ikke sporet, bare gikk i sirkler, glemte tida, tankene var fraktaler med skiftende farger, sakte diskolys. Blei henta ut fra en behagelig tankerekke av en pitchy stemme som ikke helt hadde kontroll på de høye tonene. Måtte jo bli sånn når man som artist bare får spillejobber noen uker i jula. Som en stygg gammel hjemmelagd pynt ingen egentlig liker, som bare blir tatt frem én gang i året av sentimentale grunner.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Ikke min type scene. Likte tofarga indiepop for de seine nattetimene da alt var rødt og svart. Med bleike kvinnelige vokalister som virkelig mente det de sang, hjertesmerte, sex, undertrykk. Oktober hele året for halv-pessimister med skiftende forakt mot hverdagens trivialiteter. Litt avsky er nyttig, selv for de tinga man liker, det gjør at en legger merke til små usette detaljer, gjør deg til en en evig opponent, en semiautomatisk outsider, lada med prosjektiler av selvpåført sarkasme, kledd i nedarva dysfunksjonelle champagnefarga jakker, alltid den smarteste i rommet, alltid den mest tragiske.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Selvtillit er en sekvens-svingende pendel som hviler tungt i tilfeldig vektløshet før fritt fall, det gjelder å fange luftbølgen når den er på riktig vei, helst i en bra setting, magi kan skje, kanskje noe skjellsettende, muligens frakturer, forhåpentligvis et eller annet snuskete, tilsmussa, romantisk, noe som knekker deg med de god-vonde følelsene i en akkurat passe periode, ei femme fatale med lyse lokker og etsende øyne, et emosjonelt monster som nesten gjennomskuer svakhetene dine, som spiller på de cirka riktige strengene, trøbbel.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Nedover veien. Aleine. En skyggedal. I fantasien satt jeg med kaldt meksikansk øl i hånda, drukna gårsdagens sorger med morgendagens problemer. Døste av med AirPods i øra. Musikken var en myk sjablong oppå de skarpe omgivelsene, en Wunderbaum mot den tette lufta og eimen av levende døde. Jeg hadde holdt ting tilbake. Bare fordi jeg var fastkjørt i et dypt spor, fordi jeg var villig til å la altfor mye unyttig tid passere.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Trengte absolusjon, men det eneste som fikk meg gjennom var den pene jenta som spilte piano, jeg veit det er enkelt, men det var visuelt behagelig, nesten litt uventa. Et tidsfordriv, et punkt i det gylne snitt, et blikkfang. Kan ikke hjelpe meg selv. Satt der i en grå dress med kjeften full av posesnus, to oppe og to nede, leita etter psykologiske utveier til klokka hadde passert slutt. Studerte omrissa av ei nese som var akkurat litt for skarp, to store klare øyne med konsentrasjon i irisen, smale lepper i påvente av de neste tonene.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Sånn bølga tankene mine fram og tilbake. Fragmenter av bitene i en helhet jeg ikke kunne definere. Frekvenser som burde fulgt en spesifisert rytme. Ikke de ujevne hoppene på en puls rett før flatline. Smaken av fersken på sommeren, vinden røskende i håret, svarte Ray Ban Wayfarer´s, gatelykter, den rare gode lukta i lufta rett før varmt regn, tynne klær som klistrer seg til kroppen, Ocean Drive av Duke Dumont på spilleren, lange bein som hviler mot dashbordet, rød lebestift.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Det nærma seg slutten. Buketter blei delt ut. Folk klappa over en lav sko, lot det vare for lenge, helt til det døde ut med sporadiske klask her og der, awkward. Enkelte insisterte på å stå, selv om tre fjerdedeler her ikke kunne reise seg, det blei like spedt og krampaktig som applausen. Nekta å tro at alle her syns dette var såpass bra at bravo var på sin plass. Hele sluttsekvensen med disse gestene var en adrenalinsprøyte for å gi den bortstøva tida litt mening, en måte å overbevise seg selv om at det var verdt det.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Jeg fulgte de gamle til bilen, lova å ringe, vinka etter de røde lysa som gradvis forsvant. Blei stående med ansiktet vendt mot den mørke himmelen, kjente på det, duffelcoat, smugrøyk i hånda. Medisinen var uten tvil en fling med lange bilturer på høstveier, blodrøde løv klistra til frontruta, hånd på hånd på giret, blikket hennes mot meg. Foreløpig hadde jeg en date med en helflaske Ollitas Blanco. Og en lang spilleliste full av de mørkeste låtene som kunne oppdrives. Det ultimate manifestet for hjertesmerte og alle de gode ideene som ville følge. Kom garantert til å sovne foran MacBook´en med bordplata som pute.</span></p>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-20326295.post-27007387123108024782021-11-14T23:43:00.004+01:002022-03-09T23:43:25.744+01:00Tequila-november<p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><i>«We Appreciate Power, Grimes/HANA»</i></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;"></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: courier;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhNc7Pg5YOv6iwq1r4Yf24WQm0cn3Txbm9q9Wq2Im6h_ZNuFwzvcEOEkatVfH8lFXfFbwyZURBk5xjGrl29rEPLC5J2gsNWb4bB0Msq2cUwntNAje-c1M_S6gFl2tqgWvxqZnZokYL_Q4Qlg4w4qQBQdgkig1rEfL-UX8hMZPBwfowuXp-xJA=s1280" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="720" data-original-width="1280" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhNc7Pg5YOv6iwq1r4Yf24WQm0cn3Txbm9q9Wq2Im6h_ZNuFwzvcEOEkatVfH8lFXfFbwyZURBk5xjGrl29rEPLC5J2gsNWb4bB0Msq2cUwntNAje-c1M_S6gFl2tqgWvxqZnZokYL_Q4Qlg4w4qQBQdgkig1rEfL-UX8hMZPBwfowuXp-xJA=s320" width="320" /></a></span></div><span style="font-family: courier;">Fuck it. Er uinspirert. Tømt. Har en jævla vegg inni skallen, en mur, et hinder som blokkerer alt ute. Eller inne. Sitter fire-fem timer hver eneste kveld, skriver til jeg ikke orker mer, sovner ved tastene. Det er bare sånn det er når man må opp null seks hver morgen for å gjøre klar unga til barnehagen og dra videre til jobben. Når dagen endelig er ferdig, etter middag, aktiviteter, kvelds-bading og sengetid, så er det ikke mye igjen i hjernen.</span><p></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Burde ikke klage, har nok penger, bor i et stort hus, kjører en middels bra bil, livet er akkurat passe behagelig, en middelklassete forstads-drøm. Kanskje det er problemet. Alt er akkurat passe. Tamt. Uniformt. Kan takke meg selv, streba etter dette i flere år, peila alle ambisjoner mot dette punktet. Omga meg folk som hadde de samme utsiktene, mennesker som jaga etter det ultimate domestiserte uttrykket med elbiler og fantasifulle matpakker. Faen, har ikke hatt en skikkelig bra samtale på mange år, alt handler om været, strømpriser og sykdom.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Når forholdet til partneren omsider havarer, når den emosjonelle investeringa ikke gir avkastninga man håpa på, da føles hver morgen som en kalddusj med skarpe isbiter, som hardt regn. Et bitende slag i magen, en blå ballong noen slapp for tidlig. Det får deg til å våkne opp fra en indifferent koma, får én til å innse at alt er midlertidig, med kaos rett rundt hjørnet, kanskje verre. Det gjør alt fyllet ubetydelig, turer i velpleide skoger, strikkagensere, kaffesladder hos nesten-naboen, den korrekte dietten. Et liv tettpakka med de «riktige» tinga i håp om at helheten skal gi en følelse av intensjon, retning, hvor som helst enn her.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Hvem leser boligannonser hver dag for moro skyld, hvem ser på realityprogram med avdanka norske kjendiser, hvem klikker seg inn på lenkene til neste års nye dyre elbiler, hvem følger et hjernedødt fotballag landegrenser unna, vel, mange, og når de prater til meg om det så får jeg lyst til å head-butte dem i kjeften. Smiler selvfølgelig og lirer av meg noen meningsløse fraser som høres bra ut. Lurer ofte på om du er som meg, bare spiller, eller er du virkelig så tom? Kan hende jeg har misantropiske svakheter, er muligens et snev selvsentrert, men det er vanskelig å unngå tanker prega av eksistensiell nihilisme når samfunnet rundt forfaller i blasert tacky dekadense samtidig som verden brenner.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Selvhat er ikke riktig ord, kanskje er misliker mer dekkende, liker ikke den jeg har blitt. Et tannhjul i maskineriet. En slave uten retningssans, bare driver, som et vissent blad, nedover strie strømmer, styrt av krefter jeg ikke helt forstår. Husker ikke drømmer lenger, klarer ikke engang å visualisere meg selv i bedre situasjoner. Det eneste konstante er den bunnløse følelsen av savn, etter noe, usikker på hva. Kanskje bare som et instinkt. Det jeg definitivt veit er at den smaksetter alt jeg gjør, uansett hvor, den forurenser paletten min med grå toner og The Royal Tenenbaums, gjør meg basisk dystopisk med sterke seksuelle undertoner, får meg til å flippe ut med Ollitas og Corona Extra, degenerer, til noe bedre, noe dypere.</span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;"><br /></span></p><p style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: courier;">Lukta av lime på fingra, den siste shoten, saltkorn på bordet, jeg er sløv, gynger hodet fra side til side, suger inn musikken. Det er høst og jeg trenger de gode novembertonene, men alt som eksisterer er de små øyeblikka som kunne betydd noe, mellomromma ingen bryr seg om, ytterkantene i puslespillet, det usette, usmakte, det som virkelig betyr noe, det som egentlig har forma livet mitt. Undrer, er det noen mening i å vinne krigen hvis alle slaga underveis blir tapt, hvordan vil en sånn fred se ut etterpå. Vage mennesker med nøytrale liv. Til alt er glemt. Ingen bouquet. Ingen ekko. Det skremmer meg. Like mye som alternativet.</span></p>Katzenkoenighttp://www.blogger.com/profile/08100995314899362580noreply@blogger.com0