Wednesday, January 12, 2011

FARSARVEN

12/01-2011

Farsarven:
----------

Sivilforsvarets alarm klokka tolv null null i dag var faretruende profetisk, jeg titta ut over hustakene i Oslo sentrum, og himmelen med hundrevis av hysteriske og skremte fugler som rømte fra lyden, er det sånn det blir når klimakrisen tar oss igjen? Alarmer? Fugler som rømmer? Denne skremmende følelsen av undergang og dommedag?

I går var en vond dag med vonde smaker som ga en ubeskrivelig ettersmak.

Hvis jeg kunne, så ville jeg. Grått. Men. Livet har skada meg på mange måter, og et av de fysiske arrene, som også har med sjela å gjøre, er de emosjonelt tørre tårekanalene. Selv når blodet mitt blir spilt, så makter jeg ikke å felle én tåre.

-KATZENKOENIG
-------------

KATZENKOENIG I ARBEID

KATZENKOENIG - JANUAR - 2011

THE TUDORS (og KATZENKOENIGs bibliotek)

12/01-2011

The Tudors (og KATZENKOENIGs bibliotek):
----------------------------------------

Det er ikke ofte jeg finner en TV-serie som virkelig gir meg noe. Følelser. Tanker. Inspirasjon.

The Tudors. Om renessansekongen Henrik 8. og livene rundt ham.

Henry 8

Den tiden er ikke så ulik den vi lever i nå. Usikkerheten. Volden. Utskeielsene. De religiøse krigene. Sivilisasjonene som kræsjer sammen i blodbad. Ledelsens brutale styre, og grådigheten de står for.

Det viktigste er at jeg tenker historie og research. Jeg trekker paralleller, stadig. Og det er mye som fortsatt gjenstår. Jeg har så vidt begynt å skrape i den historiske overflaten. Bare et enkelt Wikipedia-søk tar lang tid å lese. I tillegg til alle bøkene. Her viser antikvariatene seg som en gullgruve. Tjue kroner for nesten hundre år gamle bøker med detaljer og fakta som har gått tapt i informasjons-suget.

Dette har virkelig lært meg å ikke stole på nettet aleine. For alt vi finner er jo basert på gamle tekster. Sett bort i fra alt nytt selvfølgelig. Jeg tenker; hva skal vi gjøre når alle trykte ord er borte?
Selv historiske bøker må man lese med et kritisk øye.
Og de er nok hakket skarpere enn mye av synsinga vi publiserer i dag.
En bok er en bok.
Noe mange sikkert er fullstendig uenige i.
Men.
Jeg tenker arkiv.
Vi må ha arkiv.
Som ikke bare er digitale.

Derfor samler jeg bøker, underbevisst. Så sjeldne som mulig. Unike. Historiske. Viktige.

I mitt eget «bibliotek».

Kanskje, når jeg forlengst er borte, så vil disse bøkene, som mange anser som søppel og plass, bli viktige og gitt bort til et arkiv med både trykt og digital informasjon.

The Tudors har gitt meg historisk perspektiv. Ingenting varer evig, og i hvert fall ikke menneskeskapte imperier. Sirkelen blir alltid slutta. Så det vi har bygd opp vil ikke vare. Vi er så blenda. Ingen tenker på at den «moderne» tiden bare har vart i drøyt hundre år, med de siste tretti som virkelig revolusjonerende, rent teknologisk sett.

Det er så ufattelig vanskelig å gjengi korrekte fakta. Selv denne serien jeg liker så godt, er nok ikke helt riktig, her og der, det veit jeg. Fordi jeg leser. Bøker. Flere. I tillegg til nyere forskning som er publisert digitalt.

DET VIKTIGSTE I RESEARCH ER Å HA SÅ MANGE KILDER SOM OVERHODET MULIG. OG IKKE TRO ALT DU LESER PÅ NETTET, SELV IKKE HER, SJEKK SELV FØRST, SLIK AT DU ER SÅ SIKKER SOM DET ER MULIG Å BLI.

-KATZENKOENIG
-------------

Heksagon - "tilfeldig" skapt av håndverker - rundt en sirkel

Heksagon 2011 - Grønland Oslo - KATZENKOENIG

Heksagon 2 - KATZENKOENIG

Om å skrive

12/01-2011

Om å skrive:
------------

Nok. Nå har jeg prøvd å tenke «blogg» og skrive «blogg», men jeg får meg bare ikke til å publisere noe.

Skriver og skriver, grubler, lar være.

Sånn gidder jeg ikke fortsette.
Så jeg går «tilbake» til det gamle opplegget.
Bare gjøre.
Ikke skape rammer. Greit, så er det depressivt, noen ganger, eller dystert, men sånn er det bare. Jeg må ikke glemme at de som leser velger det sjæl.

Egentlig fant jeg ut at alle de nye tankene ikke trengte en ny form. For jeg har aldri hatt en fast form. Fingra går som en Gatling. Følelsen akkurat der og da fanga med ord. Og siden maleriene mine er ekspresjonistiske, med unge Edvard Munch som hovedinspirasjon, så er også tekstene mine slik.

Jeg føler alltid en underbevisst motvilje tvinge seg frem hver gang regler og rammer blir kasta etter meg. Rømmer.

Derfor kan ikke bloggen min være en «blogg». Den må bare være. Og bli. Forbli. Uten å være reaksjonær eller gammel. Som den narsiss jeg er, en egenskap på både godt og vondt, så liker jeg selvfølgelig å tenke at stilen min er «nyskapende» og annerledes.

Dermed må jeg ha mange «fiender» som hater meg, eller feiltolker alt fordi de har en motvillig holdning utfra sine egne komplekser. Eller mislykka seksualitet. Utryggheten.

Snakker selvfølgelig ikke om alle og enhver, er ikke SÅ crazy. Jeg refererer til de sinnssyke folka som på død og liv må henge seg opp i de simpleste tinga jeg skriver, med kritikken sprutende ut som fråde, eller rett og slett truer meg med ditt og datt. De enkle folka som ikke gir tilbakemelding på de mer symbolske tinga. Ekspresjonismen. Emosjonene. Det i mellom.
Og ikke minst forandringene.
DET er en større fornærmelse enn de fantasiløse orda.

Jeg tror ikke dette er stedet for alle. Takler du det ikke så ikke kom hit. Og mer gidder jeg ikke si om det og dem. Det er ikke så mye å si heller. Det er begrensa hvor lenge man kan sitte og prate om «ingenting».

-KATZENKOENIG
-------------

Saturday, January 8, 2011

moblog 0011

Wikileaks - USA PRESSER FACEBOOK;

US GOV krever info om enkelte individer, og innsyn i alle Wikileaks-relaterte caser. BBC News radio melder.

-KATZENKOENIG

Tuesday, January 4, 2011

guardian

Det nye året bare kom sånn plutselig. Sliter litt. På en måte. Men. Egentlig så har jeg det veldig fint. Fresh start. Det er en ny tid. Og jeg kan bli hva jeg vil, når jeg vil, og hvor som helst.

Derfor har jeg et tonn bøker å lese, og smertefullt mange manuskripter i omløp, pluss små kortere tekster, treninga mi. Rekker ikke noe. Stresser. Blir frustrert. MEN. Er dønn dedikert og villig. Jeg SKAL skape det beste noensinne. Samme hva. Alt er mulig.

Det nye året vekka noen gamle følelser i meg. Ting som var dekka av dystert støv.

Løsningen min er dagbok og almanakk. Og jeg har noen ideer. Vi får se.

Og videre, året er kanskje nytt, men problemene forsvant ikke. Følg med. Så de ikke lurer deg. For vi er lei ikke sant?

Les litt: