Faen. Det er noe med meg og elektroniske greier. De slutter alltid å funke, eller bare fucker opp. Jeg er jævlig lei. Nå er det mobilen, igjen. For tredje gang i år. Det er min egen feil. Før pleide jeg å skaffe billige kolosser som man kun kunne ringe og sende meldinger med, ringelydene var bare pling-pling og finessene latterlige. Men. De svikta aldri.Vel, de siste par åra har jeg, som alle andre zombies, kasta bort cash på fancy shit med alt mulig rart innebygd. Den siste gangen blei jeg lokka av den innebygde MP3-spilleren og kameraet. Jævlig praktisk, det innrømmer jeg, alt i ett. Men. Nå så har hele greia altså gått i dass, som sagt, igjen.
Stoler herved bare på den trauste gamle MP3-spilleren jeg kjøpte på Clas Ohlson, digitalkameraet jeg på en eller annen måte har fått, hvordan, usikkert, og et uunngåelig innkjøp av en eller annen nittitallsinspirert telefon som ikke self-exploder in ten seconds.
Det høres sikkert teit ut. Men. Jeg stoler liksom ikke på maskinene. Hater heiser. Nå skal det nevnes at jeg har en sterkt utprega klaustrofobi, men likevel. Det er noe som ikke stemmer. Husker jeg pissa på meg som kid av Terminator og den story’en, maskinene gjør opprør mot menneskene, utsletter oss. Fordi de rett og slett er smartere og mer logiske enn oss. De er som maur. Tenker som ett. Handler som ett. Har ikke følelser.
Ser de tendensene blant Osloborgere også. Liker det ikke. Strie strømmer av like fjes med de samme uniformene, rynker på nesa og glaner når noe er annerledes. Eller ikke ”estetisk finkulturelt”. Orker ikke gå lenger inn på det akkurat nå. Blir bare deppa.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar