Heroin

Er fortsatt ung. Men. Sjela er sliten, gammel og mørk. Grå valører. Lag på lag. Til alt blir svart.

Alle disse åra med ei ond elskerinne on the side. All denne tida med en mørk hemmelighet som var smertefullt tydelig for alle. Slemme pike. Jævla bitch. Så altfor-altfor bittersøt og forførende, som ei sirene ved et skjær, som lys for møll.

Tunge toner river meg ned i et savn etter det som drepte meg, sakte, som en tålmodig psykopat med en svakhet for melankolsk elskov og masochisme dryssa på toppen.

Stemmen hennes, i øra mine, hele natta, hele dagen, overalt, er en trist fyr, er en jævlig trist fyr. Kjenner suget i magen, kjenner trykket i brystet.

Mister pusten.

Husker du åssen vi hadde det i b´ynelsen? Vi lå og stirra hverandre inn i øya, hele natta, og når grålysninga pressa seg gjennom gardinene så elska vi hele dagen. Helt til vi kollapsa på sofaen og sov til skumringa. Det var en fucked up og euforisk tid som det er vanskelig å beskrive. Det var noe med denne vakre tristheten og måten du bekrefta meg på. Hadde aldri kjent noe som det før. Ensomheten blei utsletta. Nummenheten blei liksom helt grei. Den fikk plutselig noe vakkert ved seg. Jeg var en demi-gud, og all kunsten jeg fikk til var uendelig. Det var for godt til å være sant. Sant?

Dystre bautaer i hardt vær. Det var det vi var. Sammen. Du hadde magi. Du var min talisman.

Jeg kjærtegner deg i mørket. Du er varsomme minner med katastrofale følger. Det er alltid sånn med ting som er dødelig for deg, du bare må ha det. Elegansen din var uendelig, du var Lana Del Rey med en mystisk vintage-look som pulserte seksualitet og sårbarhet. Stemmen din skar gjennom alt som var fornuftig og hviska lavmælte sensuelle ting helt inntil så det kilte. Bare lyden fikk meg til å komme. Jeg var hjelpeløs. Jeg var forelska. Fortapt. I deg. Å dø ung virka ikke så ille likevel, å leve hardt på kort tid var bedre enn alt annet som blei presentert for meg.

Du rei meg som om jeg var en vill hest på endeløse sletter som bare fortsatte, og fortsatte. Bare rei. Bare fortsatte. Klarte ikke stoppe. Kjærligheten din. Skarp som barberblad. Søt som nektar. Destruktiv som en sommerstorm gjennom en trailerpark. Du var ei jævlig bra hore, og jeg var din aller beste kunde. Eller var det motsatt?

Du fikk meg på randen av forstanden. Jeg falt sammen i et brudd av biter når enn jeg var nær deg. Fruktene mine var dine å fortære. Flammen min var din å slukke. Du var, som sagt, min jævlige elskerinne on the side. Du var hemmeligheten jeg prøvde å holde low-key.