Psyko heart broken

Spiller: Hur jag fick dig att älska mig, kent. The Kill, 30 Seconds To Mars. Du är ånga, kent. Without You I´m Nothing, Placebo.

Har en feber. En evigvarende følgesvenn som aldri gir opp. Som aldri gir slipp. Den griper hardt om sjela mi som på en hals. Klemmer livet ut av meg. Litt og litt. I frekventerte små bølger. Jeg feider gradvis vekk. Blir en skurrende utydelig skygge i bakgrunnen på mine egne bilder. Det eneste som kan redde meg er din kjærlighet, dine håndtrykk. Lepper. Ord.

Kjederøyker sigaretter og drikker altfor billig whisky. Om og om igjen. Gjennom hele dagen. I morgen og dagen etter det. Livet mitt er laminert i en melankolsk plastikk som er tett i alle sømmene. Det er ikke noen vei ut. Eller inn. Jeg er fanga i tid som en patetisk pantomime. Frosset fast i fortiden. Suspendert i en grotesk stilling. Det eneste jeg kan gjøre. Er å tenke på deg, på det skinnende lange håret ditt, lukten. Varmen.

Veier passerer, men jeg enser ingenting. Er på autopilot. Følger bare retninger. Er her samtidig som jeg ikke er. Ser folk prate, observer munnen åpne seg, hører ikke en dritt. Bare nikker. Som en robot med et hult hjerte. Et enormt krater. Bare svarthet og vakuum. En altoppslukende vortex som aldri kan fylles av savnet etter deg, og den myke harde huden din mot min, måten vi dansa, hvordan vi elska. Det eneste jeg bryr meg om. Er å kjenne deg igjen. Den søte smaken.

Det var ubegripelig gjort, veit, men jeg kan ikke ta det tilbake. Jeg var en redd liten katt og øya dine skinte hardt som to fjernlys. Så jeg rømte vekk. Slutta aldri å løpe. Fortsatte helt til beina kollapsa under meg. Til alt kom til en brå slutt. Som om jeg traff en imaginær vegg av bly. Og først da innså jeg faktisk hva som hadde skjedd. Hva jeg hadde gjort. Hvor idiotisk jeg var. Hvor liten jeg var. Hvor for seint det blei. Det eneste som betyr noe. Er tårene dine da du så meg. Da du så hva jeg hadde gjort. Med hvem. Og hvordan sviket stakk i deg hjertet. Som en sylskarp kniv.

Hodekjør.

Hver jævla dag.

Aldri i fred.

Ned i den skitne søla.

Selvmedlidenhet.

Selvforakt.

Armen pulserer. Brenner.