Nykter

Sitter her med en slags kjærlighetssorg. Hjernen min bærer tunge byrder som ikke lar meg sove. Som ikke lar meg hvile. Prøver å høre hva soundtracket er. Får liksom ikke helt taket på det. Jeg har hull i forstanden som vanskelig lar seg fylle. Hva enn det betyr. Kanskje en mutasjon etter noen år med opiater og andre placeboer.

Nykter. Renselsen etterlater mentale tomrom og en avkledd sjel uten klare retninger. Man er plutselig en fuglunge som blir sparka ut av redet. Brutalt og deilig. Våkner opp på veien ned i avgrunnen. Totalt naken. Dønn naiv igjen. Sårbar som en jomfru på et horehus. Endelig.

Isolasjon. Spiser, sover, driter. Spiller Playstation. Repeat. Repeat. Skriker lydløst. Sparker motløst. Ruller, vrir meg, spyr. Stemmer maser i øret mitt. Sier ord som betyr flere ting på en gang. Alle mine feiltagelser og bomskudd skinner mot meg hver gang jeg løfter blikket og ser gjenspeilet mitt i ansiktet ditt. Kjære vakre stygge frøken Isolasjon. Jeg har groteske skjellet i skapet og hengslene har løsna. Du vil aldri la meg glemme. Bitch.

Har fortsatt et stykke igjen. Er allerede på randen. Balanserer på en syltynn knivegg mellom forstand og totalt kaos. Verden dirrer. En konstant moll som maler omgivelsene med slurvete grå nyanser. Gudene skal vite at jeg prøvde; å glemme alle de mørke tinga som hjemsøker meg, å starte på nytt. Men. Tror ikke de lytter. Er altfor vakker når jeg gråter og hjertet mitt skinner som sterkest når smerten river. Det er latterlig dystert. Kanskje nødvendig. Det får meg til å vokse. Det får meg til å omfavne galskapen. Får meg til å skrive.

Våknet fra en komatøs in limbo tilværelse fullstendig forvirra. Uten personlighet eller identitet. Et idiotisk blankt ark som bare driver med vinden. Uten mål og mening.

Bisart. En hel verden har passert forbi, et nytt tiår med nye pop-referanser og sosiale nettverk. Hva skjedde med MySpace? Burde følt meg gammel, men jeg har altfor mye liv igjen å leve. Burde egentlig vært død, men skjebnen har vært bittersøt og generøs.

Alle de øyeblikkene jeg stod på kanten av abysset. De mørkeste stundene. De endra meg. Og i stedet for å vandre mot lyset så tok jeg en avvei inn i solskinnet. Et comeback for en gammel sjel.