Alt stod stille.
Sko mot asfalt. Varm vind i natta. Skremmende lyder som lokka. Jeg var en ung mann med mange laster. En fot i grava, en annen i hurtigfila mot hvor som helst enn her. Perioder med vill fyll og flyktige venner, isolasjon, videospill, vikarjobb. På vei mot stygt vær.
Stemninga hadde forandra seg. Varmt sommerregn bedekka alt med en vemodig klamhet. Fuktige klær klistra til kroppen. Hånda mi hvilende på de tydelige hoftene dine. Lenger ned enn før. Smilet ditt i mørket. Gjorde det samme med meg, selv om jeg ikke hadde noe å holde fast i. Tenkte på alle de timene med mental fascinasjon foran en skjerm, at det ikke kunne erstatte dette, varm og pulserende nærhet. En avventende stillhet som kribla. Rett før en snuskete storm. Med hvite laken som seil og de avkledde kroppene våre bølgende under.
Vi dreit i drosjer. Veien var egentlig ikke lang og gatene var tømt. Så å si. I hvert fall nok til en følelse av inkognito. Himmelen åpna seg fullstendig. Gjorde ikke noe. Varmen var god. Var vår venn. Hvitt vått hår ramma inn ansiktet ditt. Den skarpe sminken rant vekk. Syns det var fint. Fikk se deg. Du var pen. Alt du hadde forsterka var unødvendig. Veit ikke om du visste det. Fikk lyst til å si det. Hviska det i øret ditt. Du lekte forlegen. Kunne se et undertrykt smil forme seg da du snudde hodet vekk. Likte deg bare bedre.
Nærma oss St.Hanshaugen park. Det var noe trolsk med træra mot mørket, vannet, ubestemmelige skikkelser. Lente oss under et gammelt tre, tente en røyk. Sugde inn omgivelsene. Lyden av dråper som slamra mot blader. Musikk rett fra telefonen. Beautyproof, Madrugada. Vi dansa. Veldig sakte. Overdrevent fulle. Usmakelig tett. Lukta happy hour og sure sigaretter. Erotisk. Hørte den lyse stemmen din; "har alltid hatt lyst til å danse i regnet. Du kan få se på" Var taus. Svarte med velvillige øyer. Slapp taket, lot deg smyge ut på gresset. Betrakta din sakte hoftesvingende alkoholiserte undergang. Visuelt besudla. Usikker på om alt var virkelig eller en drøm. Midtsommer. Natt.
Måtte rive oss løs fra parken. Fra magien som slavebandt oss der. Fra situasjonen ved vannkanten. Huska å ta med faux lærjakke og svart ullgenser fra bakken. Du dro meg med. Alt jeg kunne se var hvit topp uten noe under. Vått. Og den svarte røde geisha-tatoveringen som dekka hele ryggen din, over skuldra, kragebeina, ned begge arma. I en annen dimensjon ville det virka ekstremt. Ikke i vår. Visste bedre. Vi var de opplyste. Vår normalitet var ikke deres. Rå hud var et blankt ark. Til å dekoreres. Med blekk, vibrerende nåler. Eller depressive kniver. Undergrunnens dystre estetikk, for de falne, de fordømte. De seksualiserte, forskrudde. Vi løp gjennom gatene. Latter. Tung pust. Fant omsider portrommet. Den tunge døra, porten til en obskur verden. Gikk inn.
Akkumulasjon. Gestikulering. Akselerasjon. Penetrering. Ingen kjedelige samtaler. Bare klamme håndtrykk. Varm pust. Fuktig skinn. Ord hadde ingen betydning. Var overflødige. På en annen planet, helt blåst. Du lå som en katt i fanget mitt, dro inn røyken fra den sterkeste jointen ever, lagde lyder av velbehag. Delte på godene. Du var turboen. Klemte røyk inn i de sprengte lungene. Forsegla munnen min med leppene så jeg ikke skulle slippe det ut. Jeg drukna i de sløve øya dine som stirra på meg med sleske intensjoner. En øredøvende selvsikkerhet på ustø bein, uten noe nett under. Støtta opp av øyeblikket.
Dugg på vinduene. Muffla lyder fra utsiden. Lange timer på natta. Tåkelagt luft. En kropp på senga. Svett hud. Dekorert med koi fisker og retrospektive østlige motiver. Ansiktet i puta for å dempe de lystige skrika. Jeg var god med stearin. Ekstra omhyggelig. En gud. Fucking Jackson Pollock. Drypp, reaksjon. Drypp, reaksjon. Lot det samle seg. Stort drypp, kraftig reaksjon. Din rå latter som om jeg hadde vært ekstra slu, en uskikkelig ramp. Kalte meg en jævel, at jeg bare skulle vente, snart min tur. Holdt lyset vannrett. Lot det renne.
Uten hemninger. Let loose. Forskrudd ukontrollert. Helt rett i momentet. Ingen utveier. Ingen unnskyldninger. Jeg lå mot sengekanten og betrakta bevegelsene dine. Posisjoner. Brystet frem. Et lår foran det andre. Hånda som trakk en ornamentert hårpinne løs. Holdt den som en dolk. Med tuppen ned. Akkurat skarp nok til å ikke punktere huden. Passe farlig. Nok til å etterlate markante striper og dunkende deilig smerte. Du kasta deg på meg cowgirl. Spurte om jeg var klar, hakkete pustende forventning i stemmen. Kaldt metall skrapa langs blodårene på innsiden av armen. Effekten var umiddelbar. Røde linjer som vanskelig lot seg krysse. Sviende vakkert. Slående makabert. Helt perfekt. Vi var på nett. La drapet begynne. Det imaginære.
Du var en jævla avviker. Og jeg likte deg. Nesten for godt. Tinga du crava etter var definitvt på kanten. Langt bortenfor alle normer. Jeg kunne gi deg alt det der. Uten stabilitet og trygge rammer. Trivialiteter hadde passert oss for lengst. Ingen vei tilbake. Alt vi brydde oss om var mind-fuck og ultra-morbid masochisme. Blanda med jævlig ålreit musikk og visuelle elementer som vekka dype instinkter. Det var uten tvil et sterkt preg av forfengelighet og en apetitt etter grandiose strøk. Kunne ikke noe for det. Preferansene var burleske og livsstilen pompøst libertinsk. Du begravde de lange neglene i ryggen min og trakk dem ut mot skulderbladene. Tok deg god tid. Tegna frekventerte vinger som kribla opphissende. Etterlot deg semi-imaginære arr som ville følge meg. Hele veien. Inn. I deg.
Kom. Inn i skyggen min. Sekvenser. Skurrende bilder. Crazy. På repeat. Den nedslått-muntre stemmen til Patsy Cline som et sountrack. En av de finere nyansene i total galskap. Du satt med en knallrød lebestift og gjorde meg vakker. Eyeliner. Maskara. Jeg var sminka, og du rein. Selvfølgelig sa du; faen, du er penere enn meg jo! Og selvfølgelig trodde jeg på det. Nesten. Var altfor skitten under. Et svin. Mer henslengt enn de fleste. En snublende helt uten utsikter. Tror du ante det. Mistenkte at det var derfor du pulte meg i natt. Du var den samme. Ei fuck-up i en glansbildeverden. Ei som ikke hadde noe imot at vi begge var tilsmussa luddere. Som likte det. Dyrka det. Henga deg. Fullstendig.
Soloppgang var ikke en barriere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar