Sider

søndag 27. november 2022

Snapshot fra bakgården på Hausmania

 «Jeg selger sjela mi på OnlyFans.»

«Hvordan er det´a?»

«Altfor lett.»

Playlist:

In My Mind, C Drops/Annie

Feeling Like I Do, Snail Mail

Dunkelt lys. Hvitt tøy med blonder. Altfor dyp utringing, synlige deler. Latter og hår slått til siden, nervøs og fraværende fikling med endene. Vi satt nede i det lune mørket, rundt et intimt bord der fremmede mennesker blei kjent med hverandre, tok en pause fra støyen der oppe.

Kjemisk romanse. Digitalt samkvem. Dundrende hodepine. Hektisk musikk med gatelykter som passerende striper av skinnende kokain. Våkne drømmer. Fanga i en spiral. En klump i magen fordi noe var galt, men likevel dønn riktig. Forvirrende netter i Oslo med kjølige ord fra en kald person. Det var liksom litt fint, rart.

Indifferent og sviende vakker. Jeg falt ned i et svart hull som var deg. Burde angra, men jeg var fortapt. Det var ikke noen vei utenom. Du hadde en brennende livløshet i øya som utsondra et ambivalent liv levd innafor hypersosiale normer totalt uforståelige.

Du lata som du frøys, selv om alle andre svetta. Utfordra meg til å holde om deg. Hånda hvilende mot hofta på motsatt side. Kjente bein stikke ut under hud, muskler og kjøtt. Post isolasjon og alt var plutselig så nytt igjen. Måtte føle oss fram. Være bokstavelige. Nesten litt blunte. Det hadde vært en altfor lang vinter.

Klokka tikka, berusa stemmer passerte. Lukka øya og følte smaken. Øl og sigaretter, med en ettersmak av mint. Leppene dine var myke og harde på en gang, det var sårt og skummelt, men også godt, det var en avløsning fra verden, det bare var.

Holdt en hånd bak nakken din, hodet slightly tilta. Pressa kroppene inntil, pusta den samme lufta, svetta den samme varmen. Sjangla rundt som seilere på landlov, holdt hverandre oppe.

Null stress, vi hadde god tid. Dette var årstida for å være sløv og fri. Mer øl, mer, av alt, bring it on.

Overhørte folk i bedagelig fylleprat;

«Har du sett den nye filmen til Karpe?»

«Nei, er ikke de litt sånn Erik og Kriss?»

«Joa, bestemora mi tror hun er finkulturell fordi hun hører på musikken deres.»

Hånlig latter.

Ingen kommentarer: