Apocalypse Tomorrow

Suicidegirls

Jeg har pulesveis, men det er ikke fordi jeg er så jævlig heldig. Klæra mine er krøllete, men det er ikke fordi de blir etterlatt som to sirkler på gulvet. Øya er smale, men det er ikke på grunn av for mye nytelse. Drikker bare for hardt.

Playlist:

Wasted Time, CLOVES

Imagine You, Anilore

I´m Your Villain, Franz Ferdinand

 

Ser folk nyte det domestiserte livet med kone og unger på slep. Ser så faens lykkelige ut. Er ikke misunnelig. Er forundra. Prøver. På min måte. Alt flyter. Klarer ikke ta dette livet alvorlig. Det er godt mulig at jeg tar ting for seriøst. Grubler nedi glasset.

 

Ønsker ikke å være whiny, men jeg er way past point of no return. Har en klagesang på leppene, uten lyd, inni hodet. Det er altfor lett å bli forført av en herlig selvmedlidenhet. Smerten i morgen blir helt jævlig, selv om akkurat nå føles dønn sweet. Sluker Lord Calvert og Isbjørn i en jevn post-punk rytme.

 

Ensomheten har tydeligvis små avbrekk. Jeg havna i senga med et kvinnemenneske nedi gata. Hun hadde kokainnese og falmende blekk spredd utover arma, akkurat passe tynn og akkurat passe tilgjengelig. Bare synd spillelista hennes var en gedigen turn off. Måtte passe på å komme i pausen mellom to låter. Bare skru av hodet.

 

Vi hadde en samtale på sengekanten, som man gjør etter en booty call, en høflig gest for å ikke virke uhøflig. Jeg var en kødd og sa at hvis du ikke bruker tid på spillelista di, så vil den aldri bli bra. Kledde på meg og traska hjem til alkohol, tanker og en pretensiøs bra playlist på spotify. Får stadig meldinger fra booty. Sier seg selv.

 

Det høres kanskje ikke så ille ut. Dette livet med bra musikk, billig alkohol og tilfeldige tilgjengelige ligg, men alt er bare midlertidig fyll i en ubønnhørlig tomhet som aldri lar seg tilfredsstille. Det er som aldri å bli mett når sulten er evigvarende, og stadig økende. Et taust skrik ut i altslukende vakuum.