Playlist:
It Happened Quiet, AURORA
Keep it alive, Highasakite
Favourite Mistake, Linnea Dale
Og sola, den faens sola, brenner hardt og høyt, skaper bra stemning når alt burde vært dystert og kjølig. Hvor er en god whiteout når man trenger den?
Finner Elysium under skyggen av gamle trær. Et herlig mørke som senker skuldra mine ned til senter igjen. Innser at jeg er aleine, du er borte. Tror du aldri egentlig var her. Alt er illusjoner fra en forjetta fortid. Glimt, før brente bruer. Muligens.
Jeg har en tendens til, ja nesten en forkjærlighet for, å personifisere inspirasjonen og søken etter den. Svøper det inn i seksualglorifiserte tråder som gir det form av et skikkelig schtøkke med hjertesmerte og mytiske kurver. Ei drømt femme fatale som kanskje var sann. Alt er litt diffust.
Det er sikkert en psykodynamisk funksjon i hjertet som prøver å make sense av en verden som faller sammen hver gang orda står stille og ingenting gir mening. Når fingra ikke rikker seg, når lyrisk sleight of hand ikke funker, når panna treffer tastene fghjghhgjjjjjjjjjjjj.
Høres overstadig dramatisk ut, men det er ikke så ille, jeg er rasende lidenskapelig på en stoisk og taus norsk måte, selvbehersket og kald, så å si utilnærmelig, som en sky gaupe i utmarka. Sammenbruddet skjer i sjela, litt og litt, til man blir en statue av granitt med måke-skit på toppen. Kan nesten kalle meg en nordisk gonzo, en reporter som prøver å sette ord på den apatiske norske opplevelsen.
Så jeg bare fortsetter innover i skogen, selv om sporet begynner å bli uklart. Lydene er dempa, nærmest avstumpa, som i bunnen av en bøtte vann. Har Kvikk-lunsj og Solo i sekken, til tross for at jeg egentlig hater smaken.
Jakter på de rette orda, bokstaver med de bra formene, noe jeg kan forelske meg i, ei Norrøn is-kvinne med blodrøde lepper og en fager barm som velter ut av en altfor stram bunad. Whiteout forut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar